Århundrets solformørkelse

For 400 år siden rettet Galileo Galilei for første gang en kikkert mot nattehimmelen. Dette markerer FN med å utrope 2009 til det internasjonale astronomi-året. Hovedattraksjonen blir den største totale solformørkelse på jorden i dette århundre, 22. juli. Noe lignende vil man ikke kunne oppleve før om 123 år, nemlig 13. juni i år 2132. Og den anledningen er det neppe noen som lever på jorden i dag, som vil få oppleve.

Med den største solformørkelsen mener man den mest langvarige. I hele seks minutter 22. juli vil solen være skjult bak månen. Men nordmenn får et stort problem. I Norge blir nemlig ikke solformørkelsen synlig.

– Derimot blir den synlig i Kina, dit en større gruppe nordmenn i regi av Norsk Astronomisk Selskap skal reise, opplyser astronom Knut Jørgen Røed Ødegaard ved Universitetet i Oslo, som skal lede den norske gruppen.

– Nordmennene vil være del av rundt 4000 mennesker som skal iaktta begivenheten fra en over 900 meter høy bambuskledt fjelltopp i Hangzhou sør for Shanghai. Under solformørkelsen vil de klareste stjernene og planetene komme til syne, samtidig som det blir mulig å iaktta den spektakulære strålekransen, koronaen, rundt solen. Dette er en stor begivenhet som de som har anledning og råd, bør få med seg, sier han.

Nesten-meteorstorm.

Som en trøst for alle som ikke har anledning til å reise til Kina, lover Ødegaard kraftig meteoraktivitet til høsten.

– Utpå kvelden 17. november 2009 forventer vi en nesten-meteorstorm fra meteorsvermen Leonidene, med 500 meteorer i timen som trenger inn i jordens atmosfære og lager stjerneskudd på himmelen, sier han.

– Det kreves 1000 stjerneskudd i timen for å kalle det en full meteorstorm. Med 500 blir det likevel en flott attraksjon. Meteorene, på størrelse med alt fra et sandkorn til stein på størrelse med en hånd, vil opptre fra 40 til 120 kilometer over bakken. Normalt vil alt brenne opp i atmosfæren. Maksimal aktivitet forventes mellom klokken 22.34 og 22.44. Dette kan bli ett av de flotteste meteorshowene i vår tid.

Det pussige nettopp med nesten-meteorstormen er at støv- og steinobjektene faktisk stammer fra kometen 55P/Tempel-Tuttle og dens besøk til de indre deler av vårt solsystem i året 1466. Det var samme år som 13-årskrigen mellom Habsburg-monarkiet og det ottomanske riket sluttet. Dessuten ble kong Henrik VIIs dronning Elizabeth av York og den hollandske filosofen Erasmus født i 1466. På andre siden av Atlanterhavet erobret inkakrigere Chimu-riket i dagens Peru.

Forspill.

Årets himmelshow starter imidlertid allerede i morgen. Da når meteorsvermen Kvadrantidene som årlig vender tilbake til jorden, sitt maksimum. Står man på et mørkt sted, vil man kanskje kunne se 60 til 100 stjerneskudd i timen. Enkelte år kommer det enda flere.

– Maksimum for denne stormen i 2009 er egentlig tidlig på ettermiddagen mens det er lyst. Derfor vil man se flest meteorer om morgenen 3. januar og igjen om kvelden. Månefasen er gunstig i år, og gir lite forstyrrelser av nattehimmelen, sier Ødegaard.

I august kommer så den omtrent like sterke meteorsvermen Perseidene, med maksimal aktivitet rundt 12. august. Muligens vil man få opptil 100 meteorer eller stjerneskudd i timen. Men både i dagene før og etter denne dato vil man kunne se stjerneskudd. Perseidene er den eneste meteorsvermen som kan nytes fra Norge sommerstid.

Årets siste større meteorsverm, Geminidene, kommer så i desember, og har sitt maksimum på Lucia-dagen den 13. Da vil aktiviteten ligge rundt 60–100 stjerneskudd i timen. Også denne meteorsvermen som ofte byr på en del kraftige og oppsiktsvekkende ildkuler, vil kunne sees i dagene før og etter.