Asylnaboer føler seg overkjørt

- Vi trenger en pause, fastslår Thomas Haugen. I sitt nærmeste nabolag har han 20 fastboende og 240 asylsøkere, på Nordbybråten transittmottak. I 20 år har Haugen og familien hatt asylsøkere på nabotomten. Naboene forteller om stadige politiutrykninger, slåsskamper, branner, sykkeltyverier og innbrudd. Folk som plutselig kommer gående inn i huset. Kvinnene i nabolaget tør ikke lenger gå tur alene i skogen. I perioder betalte UDI vakthold i lokalbutikken på grunn av mye tyverier. - Når man har opplevd så mye bråk som vi har gjort opp gjennom årene, får man mottaket litt i halsen. Da blir man dessverre ikke så åpen for nye impulser. Det er klart at mottaket har ført til utrygghet og fremmedfrykt, sier Haugen. Naboene har lenge prøvd å få mottaket nedlagt, og politikerne har vedtatt at de ønsker stedet stengt. I stedet åpnet UDI et nytt transittmottak i januar, Kasper transittmottak. Det tar 190 personer, men blir utvidet til 220 personer i juni. Og neste uke står 120 teltplasser klare inne på Nordbybråten. Det betyr at bygda kan få så mange som 580 asylanter fra juni av.

Krevende.

Det er en stor utfordring for kommunen, fastslår Senterparti-ordfører Kjersti Wøyen Funderud, som tidligere har bedt UDI om å få slippe flere mottaksplasser.- Vi har forståelse for UDIs akutte behov for transittplasser, men dette er krevende både for kommunen og nærmiljøene. Vi mener vi tar flere asylsøkere enn det som er vår andel, sier hun, og understreker at det er krevende å etablere trygghet når mange av kommunens innbyggere har hatt negative opplevelser knyttet til mottakene. - Samtidig er det viktig at vi ikke gjør det verre enn det er, for vi skal tross alt leve med det, påpeker hun.

Har gått for fort.

Ti kilometer unna Nordbybråten transittmottak, ved Kasper transittmottak, er stemningen en annen. Nabolaget, som består av 40-50 personer, var skeptisk til mottak. Årsaken var at det var mye bråk og konflikter forrige gang det var mottak på stedet - i 2004. Nå er de blitt positivt overrasket, men er fortsatt misfornøyde med måten det skjedde på.- Vi føler oss overkjørt av UDI.
Vi fikk en løsning tredd ned over hodet, uten at kommunen hadde noe den skulle sagt. Det hører ikke hjemme i et demokrati, sier Bjørn Sørensen, talsmann for naboene.Avdelingsdirektør Siri Rustad i UDI understreker at prosessen rundt etablering av transittmottak har gått raskt på grunn av den store tilstrømningen av asylsøkere. Så langt i år er 600 plasser blitt stanset av sterk lokal motstand. - Vi har ikke noe ønske om å samle flest mulig transittmottak i enkeltkommuner. Ideelt sett hadde vi spredt dem på flere kommuner. Men i en akutt situasjon har vi behov for å starte opp så fort som praktisk mulig, og Våler kommue la godt til rette for oss. Men det var nok litt for raskt i forhold til informasjonsprosesser overfor naboene.

Skiftes ut hele tiden.

- Ser dere noen utfordringer når en så stor befolkningsandel bor på mottak?- Vi forventer ikke at lokalbefolkningen skal få så nært forhold til beboerne, fordi de kun er der kort tid og skiftes ut hele tiden. Derfor er det viktig at beboerne forstår hvilke regler som gjelder i lokalsamfunnet og forholder seg til det.- Har du forståelse for at Våler-folk synes det kan bli litt for stor belastning på en liten kommune?- Det kan hende noen oppfatter det slik, men det kan også være fordeler for kommunen å ha mottak, for eksempel i form av arbeidsplasser og forbruk av varer og tjenester.