–Allerede da jeg gikk på barneskolen begynte faren min å snakke om ex.phil. på universitetet. For meg var det en selvfølge i ta utdannelse, sier Dunia Bouyambib.
–Jeg har ikke lyst til å jobbe på et bakeri resten av livet. Vi har så utrolig mange muligheter. Det ville vært dumt ikke å bruke de sjansene vi får, sier Sidrah Iqbal.
Både Dunia og Sidrah gikk ut fra videregående i 2007 og er 21 år gamle, og begge studerer nå på Blindern. Dunia studerer teknologi, organisasjon og læring, mens Sidrah går på psykologi.
Danker ut resten
Foreldrene er innvandrere i Norge, fra henholdsvis Marokko og Pakistan. De er født og oppvokst på Oslos østkant, i nærmiljøer som kommer dårligst ut i Norge når det gjelder sosiale problemer, arbeidsledighet og lav utdannelse. Likevel danker de ut sine medelever i resten av Norge når det gjelder å fullføre videregående skole.
79 prosent av alle jenter med innvandrerbakgrunn i Oslo som er født i Norge, fullfører videregående skole, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå.
Dermed scorer de også bedre enn landsgjennomsnittet, hvor bare 69 prosent av alle elevene fullfører.
De kommer også bedre ut enn sine etnisk norske medsøstre.
–Det er veldig hyggelig, og litt overraskende, med en slik gladnyhet. Men alle vet at du trenger utdannelse for å få en bra jobb her i Norge, sier Dunia.
Stolte.
–Foreldrene våre er selvfølgelig veldig stolte når de forteller at vi går på universitetet. Tenk deg universitetet! Det høres jo flott ut, sier Sidrah.
De overraskende tallene kommer frem i en fersk SSB-undersøkelse om innvandreres demografi og levekår i Groruddalen og Søndre Nordstrand laget av Vebjørn Aalandslid, og omfatter alle ungdommer som begynte på norske videregående skoler høsten 2001.
–At norskfødte jenter med innvandrerbakgrunn gjør det så bra, er gledelig. Jeg synes det er overraskende at de gjør det noe bedre i Groruddalen, enn i resten av landet. En av forklaringene er at mange av jentene kommer fra innvandrerfamilier hvor foreldrene hadde grunnutdannelse før de kom til Norge, sier Aalandslid.
Går til Blindern
Aalandslid peker på at den høye andelen som fullfører videregående, bidrar også til at langt flere tar høyere utdannelse. Han viser til den høye andelen jenter med minoritetsbakgrunn mellom 20 og 24 år som nå går videre på universitetene: 64 prosent av jentene med indiske foreldre tar høyere utdannelse.
50 prosent av jentene med vietnamesiske foreldre tar høyere utdannelse.
37 prosent av jentene med pakistanske foreldre tar høyere utdannelse, noe som også er over gjennomsnittet i befolkningen på 36 prosent.
Guttene taper
Gutter med innvandrerbakgrunn sakker langt akterut sammenlignet med sine søstre. Over halvparten av guttene klarer ikke fullføre videregående skole i løpet av fem år. Verst er det for ungdommer som har vært fire år eller mindre i Norge, hvor bare 37 prosent fullførte. –Guttene begynner å jobbe, og de har kanskje et høyere press på seg for å tjene penger. Det var dessverre mange som falt fra, sier Dunia.
–Men det er gøy å komme på universitetet å se at det faktisk finne mange gutter som i likhet med oss også satser på høyere utdannelse, sier Sidrah.
–Dere har kanskje fått strengere oppdragelse og er mer disiplinerte?
–Ikke i det hele tatt. Synes du vi virker strenge, spør Dunia med et glimt i øyet. –Mange har foreldre som selv aldri fikk muligheten til å studere, og de har nok oppmuntret ekstra mye til å skaffe en utdannelse, sier Sidrah. Hverken Dunia eller Sidrah har studielån. De jobber ved siden av studiene, og bor hjemme.
¿ Det er veldig hyggelig med en gladnyhet, sier Dunia Bouyambib med marokkanske foreldre (t.v.)og Sidrah Iqbal med foreldre fra Pakistan, som begge studerer på Blindern.
