• En Boeing F-18 Super Hornet bryter lydmuren under et show i New Jersey i 2009. Produsenten har bedt om et møte med norske myndigheter, men ble blankt avvist.

    FOTO: REUTERS/Christopher Pasatieri

Avviste møte med amerikansk forsvarsgigant

Amerikanske Boeing ble kontant avvist da de ba om et møte med norske myndigheter for å diskutere et alternativ til kampflykjøpet. – Uklokt og svært arrogant, sier Frps forsvarspolitiske talsmann.

I et brev datert 14. februar ber toppsjefen i Boeing, verdens største flyprodusent, om et møte med forsvarsminister Espen Barth Eide. Temaet skal være muligheten for at Norge skal kjøpe et antall jagerfly fra Boeing – såkalte F-18 Super Hornets – for å avlaste den snart foreldede F-16-flåten mens konkurrenten Lockheed Martin gjør seg ferdige med produksjonen av F-35.

Regjeringen ønsker å kjøpe Lockheed Martin-flyet F-35 som landets nye kampfly. Produksjonen av dette flyet har vært preget av stadige forsinkelser og stor usikkerhet rundt kostnaden. Norge skal etter planen kjøpe 52 nye F-35-fly.

– Vi tror at en skvadron med Super Hornets, dersom dere kjøper dem i dette tiåret, ikke bare vil være en god interimløsning men også noe som tilbyr muligheter som er relevante for et Arktis i endring og som ikke per i dag ser ut til å være en del av F-35-programmet, skriver Boeing-sjef Dennis A. Mullenburg i brevet, som Aftenposten har fått innsyn i.

Takket nei

Han oppgir ikke et antall fly i brevet, men Aftenposten kjenner til at Boeing ser for seg å tilby Norge 18-24 Super Hornets som først kan brukes i overgangsfasen mens F-35-flyene produseres og deretter driftes side om side med disse flyene.

Boeing skal også i 2008 ha ytret et ønske om å selge Super Hornets til Norge, men møtte, etter det Aftenposten kjenner til, liten interesse fra norske myndigheter.

Norge skal etter planen kjøpe 52 slike F-35-fly.

FOTO: REUTERS/Tom Reynolds/Lockheed Martin Corp

Interessen er også liten etter brevet fra Mullenburg. 13. mars kommer svaret fra statssekretær Roger Ingebrigtsen i Forsvarsdepartementet.

– Jeg ser ikke noen grunn til å ha et møte for å diskutere ditt forslag om en interimløsning med F-18-fly for Norge, men setter stor pris på ditt initiativ, skriver han, og viser til at Norge ønsker å holde seg til kun én flytype, altså F-35.

– Burde takket ja til møtet

Ingebrigtsens svar får Jan Arild Ellingsen, forsvarspolitisk talsmann i Frp, til å reagere sterkt.

– Jeg synes dette er uklokt og svært arrogant. Jeg tror ikke at Ingebrigtsen er klar over dimensjonen av hva han sier. Hvis vi ønsker å prioritere norsk våpenindustri til USA samtidig som vi avviser en av deres egne store produsenter, tror jeg det vil føre til hevede øyebryn i Pentagon, i utenriksdepartementet og andre deler av det politiske USA, sier han.

Han mener at Ingebrigtsen burde vist «et snev av ydmykhet» og takket ja til et møte med Boeing.

– Hvis det finnes andre som har kapasiteter som de kan tilby oss på en akseptabel måte, må vi ikke bare si nei. Vi kan ikke være så arrogante at vi ikke en gang vil ha et møte. Det kommer et punkt der F-16 er oppbrukt. Hvis det skjer før F-35-flyene er klare, har vi et sikkerhetsvakuum som vil være et stort problem. Dersom en interimløsning kan løse denne utfordringen, ser jeg ikke noe galt i at vi i det minste diskuterer alternativet, sier Ellingsen.

– Ikke meningen å være avvisende

Generalmajor Stein Erik Nodeland, programdirektør for F-35-programmet, forklarer Boeing-avvisningen slik:

– Det har aldri vært meningen å være avvisende overfor Boeing, men da en interimløsning ikke er aktuell for oss forklarte vi ganske enkelt hvorfor og sa deretter høflig takk, men nei takk til tilbudet om ett møte, sier han.

Og legger til:

– Om Boeing vil foreslå møter om andre ting, så vurderer vi jo gjerne det. Boeing er et stort selskap som spenner over mange produktområder og vi tror det kan være mange muligheter for samarbeid på andre områder.

Utelukker interimløsning

Høyres Ine Marie Eriksen, som leder Stortingets forsvars- og utenrikskomité, er mer forsiktig enn Ellingsen.

– Det koster jo lite å ha et møte. Men samtidig er jo ikke en interimløsning et alternativ for Norge. Hvis man skulle gå inn på et av de tilbudene som kommer, om det er fra Boeing eller andre, vil jo Norge da stå i en situasjon der man må drifte tre kampfly samtidig. Det krever mye av personell og tekniske løsninger, sier hun.

Les også

Regjeringen har lagt frem et forslag bygget på solid kompetanse og en grundig demokratisk prosess, skriver Espen Barth Eide.

Om rever og bruktbilhandlere

Norge trenger nye kampfly. I motsetning til Kjell Dragnes må jeg bidra til at dette faktisk skjer.

Hun regner med at det vil gå greit å fase ut F-16-flyene samtidig som man faser inn F-35.

– Og hvis man kommer til en situasjon med ytterligere forsinkelser fra Lockheed Martin, må man enten lease noen nye F-16-fly eller å sette noen av de eksisterende F16 på bakken, sier hun.

Stortinget skal i juni ha en grundig gjennomgang av kampflykjøpet. Aftenposten kjenner til at Høyre forbereder seg på en lang liste med spørsmål til Forsvarsdepartementet før det endelige vedtaket om kampflykjøpet skal tas.

Mange land kutter i bestillingen

En tilsvarende prosess pågår i andre land. I Canada leverte landets riksrevisor nylig en rapport der myndighetenes kampflykjøp regelrett slaktes.

– Forsvarsdepartementet informerte ikke nasjonalforsamlingen om den totale kostnaden og fortalte heller ikke om risikofaktorene som ble skapt av problemer som har oppstått i utviklingen av F-35, heter det i rapporten, som har ført til en svært opphetet debatt om kampflykjøpet i Canada.

Flere politikere i Canada krever nå en ny runde for å avklare om landet skal kjøpe F-35 eller et annet fly.

Andre land kutter nå ned på bestillingen fra Lockheed Martin. Italia reduserte sin bestilling med 41 fly i februar. Like etterpå advarte Japans myndigheter at de kunne komme til å avbestille sine 42 fly på grunn av forsinkelser og usikkerhet om kostnaden. Australia, som har valgt en interimløsning slik Boeing foreslår for Norge, har utsatt sitt kjøp av F-35.

Og denne uken kunngjorde myndighetene i Nederland at også de vil kutte ned på antall fly – det opprinnelige tallet var 85 – de vil kjøpe fra Lockheed Martin.

Også i USA reduseres antallet fly til bestilling. I februar gjorde landets forsvarsdepartement det klart at de utsetter kjøpet på 179 fly for å spare penger og for å gi Lockheed Martin mer tid på å utvikle flyet skikkelig.

Les også:

Les også

Siste fra Innenriks

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Kampflykjøpet

  • Regjeringen valgte i 2008 Lockheed Martins F-35 som erstatning for F-16.
  • Den endelige investeringskostnaden er anslått å ligge på rundt 60 milliarder kroner.
  • Norge har allerede signert kontrakt for kjøp av fire treningsfly, som skal stasjoneres i USA.
  • Totalt skal Norge kjøpe 52 fly, inkludert treningsflyene
  • Kampflyene vil bli Norges største investering noensinne på fastlandet.
  • Budsjettkutt har ført til at flere land er ventet å kutte kraftig i sine bestillinger. Det kan føre til en høyere stykkpris.
  • I tillegg til den desidert største kunden USA skal åtte land kjøpe flyene.

  • Totalt 3000 fly er planlagt i produksjon.

  • Nye utsettelser i F-35-programmet kan føre til at Norge står uten operative kampfly. Det sa statssekretær Roger Ingebrigtsen til Aftenposten.no før jul i fjor, og kalte tidsplanen ”kritisk”.

Siste nytt