Barn kan nekte å se far eller mor

Selv om barnet nekter å være sammen med mor eller far eller det er mistanke om overgrep, har foreldre rett til samvær.I en kronikk i dagens Aftenposten foreslår barneombudet å styrke og konkretisere barnets selvråderett i barnlovens paragraf 33 slik at barnets rett til beskyttelse styrkes i forhold til foreldres rett til samvær.Både foreldre og fagfolk kan være overbevist om at et barn blir utsatt for overgrep hos en forelder, men barneombudet erfarer at foreldreretten går foran barnets behov og ønsker. Det til tross for at loven fastslår at barn ned i 7-årsalderen skal høres etter samlivsbrudd.- Nå er det på tide at barnets behov kommer først. I praksis har ikke barnet noen reell beskyttelse i slike situasjoner. Voksne som ser at noe er galt, har ikke ryggdekning i lovverket for å beskytte barnet, sier barneombud Reidar Hjermann.

Mange fortviler.

Barneombudet mottar jevnlig henvendelser fra foreldre og barn som fortviler over at foreldreretten blir en plikt for barnet. Det førte til prosjektet og rapporten "Barn og beskyttelse" om barn og unges muligheter til beskyttelse mot overgrep og mishandling.Risikoen for å bli sett på som lite samarbeidsvillig har ført til at advokater råder sine klienter til å fortsette å sende barna til samvær, stikk i strik med anbefalinger fra lege, psykolog eller pedagogisk-psykologisk tjeneste.- Jeg har selv snakket med ungdommer som endte opp med å bli boende hos en far som var overgriper. En annen dimensjon ved dette er at barnet kan føle seg sviktet av begge foreldrene, også den forelderen som legger til rette for samvær hos den barnet ikke vil til, sier Hjermann. Barneombudet påpeker det paradoksale i at 16-åringer kan velge hvem de vil ha sex med, men ikke nekte samvær med en forelder som misbruker dem seksuelt. Barneombudet og hans rådgivere, jurist Frøydis Heyerdahl og prosjektleder Arild Søgnen, er klar over at det finnes foreldre som hindrer samvær for å trakassere den andre. - Påstander om falske beskyldninger svever ofte rundt som spøkelser uten at de blir konkretisert og utredet, og de blir brukt som argument mot å ta opp så alvorlige problemer.Bevisbyrden bør legges på den som hevder at barnet er blitt påvirket.

Passivt barnevern.

Barnevernet vegrer seg ofte for å gripe inn i slike saker, konstaterer barneombudet. - Barnevernet må ha en udiskutabel plikt til å gripe inn også når barn lider overlast i samværshjemmet og ikke hos den som har den daglige omsorgen. Barnevernet har utviklet en praksis med at de ikke blander seg inn i samværssaker, sier Hjermann.