Barnehandel øker i Norge

Siden 2004 har det kommet rundt 200 barn til Norge som, etter det Redd Barna kjenner til, er mulige ofre for menneskehandel. Disse sakene når ikke rettsapparatet. Mange av barna har vært utsatt for menneskehandel i utlandet, før de kommer til Norge via bakmenn. - Dette er barn som har kommet hit for å tjene sine bakmenn ved å drive prostitusjon eller andre seksuelle tjenester, kriminell virksomhet, tigging, gateartisteri, tvangsarbeid eller organdonasjon, sier prosjektleder i Redd Barna, Stian Vatnedal.Han anslår at blant de 200 barna, har 150 av dem kommet som asylsøkere. Både i søkeperioden og hvis opphold innvilges, kan utnyttelsen fortsette. Barn som har lovlig opphold i Europa, er vanskeligere å oppdage for myndighetene. Noen av dem kommer over grensen sammen med familien sin. - Jeg anslår at rundt 50 barn er identifisert utenfor asylsystemet, det er barn som oppholder seg enten på turistvisum eller under dekke av falske id-papirer, sier Vatnedal.

Vil ikke snakke.

Det er vanskelig å oppdage at barna er ofre for menneskehandel. Det er sjelden de vil fortelle sin egen historie, og ofte har de en veldig lojalitet til de voksne som utnytter dem og som har lovet dem et bedre liv i andre enden. De kan være vant med barnearbeid fra hjemlandet, og reagerer derfor ikke på at de må jobbe.- Ofte ser vi at foreldrene er innblandet på en eller annen måte, det kompliserer, sier Vatnedal. Han peker på Øst-Europa som største avsenderland til barna som kommer utenfor asylsystemet. For de enslige mindreårige asylsøkerne er fattige land i Asia og Afrika opplagte avreiseland.

Bakmenn går fri.

Vatnedal mener kompetansen hos barnevernet og politiet generelt sett er for dårlig til å oppdage og avdekke menneskehandel mot barn de er i kontakt med. Det avspeiler seg også i rettssystemet.- Vi opplever at det er helt ufarlig for en voksen å ha med seg et barn og utnytte det i Norge. Det får ingen konsekvenserAv de ytterst få sakene som er blitt etterforsket og prøvet i retten, har ofrene vært utnyttet seksuelt, andre former for utnyttelse har så langt ikke blitt prøvd for domstolene, sier Vatnedal.Birgitte Ellefsen, seniorrådgiver i Politidirektoratet, opplyser at det så langt har vært én sak oppe for domstolene hvor et offer for menneskehandel var under 18 år.- I Norges første menneskehandelsak, som gikk for retten i Trondheim, var en av de estiske prostituerte jentene under 18 år, sier hun. Utover det har det ikke blitt ført saker for retten med barn som oppholder seg i Norge som er ofre for menneskehandel.Ellefsen forteller at en ny bølge kineserbarn kom til Norge på sensommeren.- I august kom det syv kinesiske barn. De var i transitt, og ble stanset på Gardermoen, Sola og på Flesland. De er nå tatt hånd om av barnevernet, sier hun.

- Må bli bedre.

Statssekretær i Justisdepartementet, Astri Aas-Hansen, mener Redd Barna bruker en videre definisjon på hva som er menneskehandel, enn hva som ligger i straffelovens menneskehandelparagraf.- Vi har en løpende diskusjon på dette. Skal en definere det å spille på gaten eller tigge - som ikke er ulovlig - som utnyttelse til tvangsarbeid? I så fall kan det komme inn under menneskehandelbegrepet, sier Aas-Hansen. Hun stiller spørsmål ved om det er barnevernet, ikke politiet, som først og fremst bør ta tak i disse sakene.- Hvor mange barn i Norge er ofre for menneskehandel?- Det har jeg ikke oversikt over her og nå, sier Aas-Hansen, som legger til at Politiet og påtalemyndigheten må bli bedre i dette arbeidet og at de har styrket barneperspektivet i Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel.