Utskrift er sponset av InkClub InkClub

Bedrifter gjør lite for mangfold

De vil gjerne ha større mangfold i bedriftene sine, men gjør lite eller ingenting for å få ansatte med innvandrerbakgrunn.

100 private bedrifter i Oslo og Akershus som alle har innvandrere i staben sin, er blitt spurt om fordeler og ulemper med å ha ansatte med innvandrerbakgrunn. Undersøkelsen, som er gjort av Synovate MMI for Integrerings-og mangfoldsdirektoratet, viser at tre av ti bedrifter har mangfold på arbeidsplassen som et mål.

Ingen oppfordring.

Men hele 85 av bedriftene har ikke innført noe tiltak for å øke rekrutteringen av innvandrere. Ingen av dem oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn om å søke stillinger.Bare én bedrift sier at de innkaller minst én kvalifisert søker med innvandrerbakgrunn når de skal intervjue jobbsøkere. - Undersøkelsen er oppløftende i den forstand at relativt mange anser mangfold som positivt. Det er et godt tegn. Men samtidig gjør bedriftene lite for å rekruttere innvandrere, sier seniorrådgiver Joh Ekollo i Integrerings-og mangfoldsdirektoratet (Imdi). Svarene tyder på at det ikke er noen sterk sammenheng mellom å ønske mer mangfold på arbeidsplassen og det å jobbe aktivt for å få flere personer med innvandrerbakgrunn.

Språkvansker.

Bedriftslederne svarer derimot nokså entydig på hva som er viktigst for å ansette flere innvandrere: Søkerens faglige kvalifikasjoner. Tre av fire peker også på norskkunnskaper og erfaring som avgjørende. De fleste mener at ansatte med innvandrerbakgrunn tilfører bedriften en viktig kompetanse.På spørsmål om hva som er de største ulempene ved å ansette personer med minoritetsbakgrunn, svarer hele 45 av 100 språk-og kommunikasjonsproblemer. - Dette kan være alt fra kulturelle kommunikasjonsproblemer til dårlig norsk, sier Ekollo. Bare syv sier at det oppstår kulturkonflikter på arbeidsplassen. - Mangfold er ønskelig, og mange ser fordeler med det, og veldig få ser store problemer med det, oppsummerer Ekollo.

Vil ikke ha lovpåbud.

Avdelingsdirektør Siri Røine i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er ikke overrasket over resultatene i undersøkelsen, og mener det er positivt at 30 prosent har som uttrykt mål å øke mangfoldet. Hun sier at NHO jobber for å informere sine medlemsbedrifter om hvordan de kan bli flinkere til å rekruttere folk med innvandrerbakgrunn. - Vi gir blant annet tips og råd om hvordan man kan rekruttere innvandrere. Så er det opp til bedriftene hvordan de praktiserer dette effektivt, sier Røine.- Det handler om å ha en bevisst holdning til personalpolitikk. Vi er ikke tilhenger av å lovfeste at så og så mange med innvandrerbakgrunn skal rekrutteres. Hun deler bedriftsledernes oppfatning av at det er kvalifikasjonene som er viktigst når nye skal ansettes. - Det er riktig at språk er en utfordring. Vi får også tilbakemeldinger om at språkkunnskapene ikke er gode nok hos alle.
I alle yrker trenger man å kunne kommunisere, sier Røine.

Les også

Siste fra seksjon

Telefonintervjumed 100 bedriftsledere i Oslo og Akershus. Alle hadde innvandrere i bedriften. En av fire mente det bare var fordeler med å ha en mangfoldig arbeidsstokk. En av åtte pekte kun på ulemper. Om lag en av fire mener innvandrere tilhører viktig kompetanse. Ingenav dem mener innvandrer fører til økte kostnader. Ingen mener flere innvandrer gir bedre omdømme. Ingen av industribedriftene i utvalget hadde mangfold som uttrykt målsetting. Andelensom hadde slik målsetting var størst innen tjenesteyting. Kilde. Synovate MMI på oppdrag fra Imdi. Merk at utvalget ikke er stort nok til at det er statistisk representativt.

Relaterte bilder

Askal Gugssa, her med nye edameroster, kom til "Den blinde ku for tre år siden, og jobber sammen med folk fra Norge, Sverige, Etiopia, Togo og Gambia. Kollega Torunn Iversen synes miljøet er berikende. FOTO: JAN TOMAS ESPEDAL

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Tooji: - Kan ikke annet enn å le

BAKU (Aftenposten.no): - Europa ville ikke ha meg, de tygget meg litt, så spyttet de meg bare ut igjen, sier en lattermild Tooji til Aftenposten.

Er det greit å amme barn til de er fem år?

Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger