Bedrifter gjør lite for mangfold
De vil gjerne ha større mangfold i bedriftene sine, men gjør lite eller ingenting for å få ansatte med innvandrerbakgrunn.
AV:
Ingen oppfordring.
Men hele 85 av bedriftene har ikke innført noe tiltak for å øke rekrutteringen av innvandrere. Ingen av dem oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn om å søke stillinger.Bare én bedrift sier at de innkaller minst én kvalifisert søker med innvandrerbakgrunn når de skal intervjue jobbsøkere. - Undersøkelsen er oppløftende i den forstand at relativt mange anser mangfold som positivt. Det er et godt tegn. Men samtidig gjør bedriftene lite for å rekruttere innvandrere, sier seniorrådgiver Joh Ekollo i Integrerings-og mangfoldsdirektoratet (Imdi). Svarene tyder på at det ikke er noen sterk sammenheng mellom å ønske mer mangfold på arbeidsplassen og det å jobbe aktivt for å få flere personer med innvandrerbakgrunn.Språkvansker.
Bedriftslederne svarer derimot nokså entydig på hva som er viktigst for å ansette flere innvandrere: Søkerens faglige kvalifikasjoner. Tre av fire peker også på norskkunnskaper og erfaring som avgjørende. De fleste mener at ansatte med innvandrerbakgrunn tilfører bedriften en viktig kompetanse.På spørsmål om hva som er de største ulempene ved å ansette personer med minoritetsbakgrunn, svarer hele 45 av 100 språk-og kommunikasjonsproblemer. - Dette kan være alt fra kulturelle kommunikasjonsproblemer til dårlig norsk, sier Ekollo. Bare syv sier at det oppstår kulturkonflikter på arbeidsplassen. - Mangfold er ønskelig, og mange ser fordeler med det, og veldig få ser store problemer med det, oppsummerer Ekollo.Vil ikke ha lovpåbud.
Avdelingsdirektør Siri Røine i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er ikke overrasket over resultatene i undersøkelsen, og mener det er positivt at 30 prosent har som uttrykt mål å øke mangfoldet. Hun sier at NHO jobber for å informere sine medlemsbedrifter om hvordan de kan bli flinkere til å rekruttere folk med innvandrerbakgrunn. - Vi gir blant annet tips og råd om hvordan man kan rekruttere innvandrere. Så er det opp til bedriftene hvordan de praktiserer dette effektivt, sier Røine.- Det handler om å ha en bevisst holdning til personalpolitikk. Vi er ikke tilhenger av å lovfeste at så og så mange med innvandrerbakgrunn skal rekrutteres. Hun deler bedriftsledernes oppfatning av at det er kvalifikasjonene som er viktigst når nye skal ansettes. - Det er riktig at språk er en utfordring. Vi får også tilbakemeldinger om at språkkunnskapene ikke er gode nok hos alle.I alle yrker trenger man å kunne kommunisere, sier Røine.
Les også
Siste fra seksjon
-
Matmor var på «hundevisker-show» mens hunden vansmektet i glovarm bil
Politiet måtte knuse ruten for å få ut den firbente.
27 mai 2012 07:42
Relaterte bilder
Askal Gugssa, her med nye edameroster, kom til "Den blinde ku for tre år siden, og jobber sammen med folk fra Norge, Sverige, Etiopia, Togo og Gambia. Kollega Torunn Iversen synes miljøet er berikende. FOTO: JAN TOMAS ESPEDAL
På forsiden akkurat nå
Siste nytt
Mest lest
Tooji: - Kan ikke annet enn å le
BAKU (Aftenposten.no): - Europa ville ikke ha meg, de tygget meg litt, så spyttet de meg bare ut igjen, sier en lattermild Tooji til Aftenposten.
Er det greit å amme barn til de er fem år?
Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.

