• Anders Behring Breivik blir filmet av eet overvåkingskamera i det han løpet opp Grubbegata i Oslo. Han har nettopp tent lunten til bomben utenfor Høyblokka i Regjeringskvartalet.

    FOTO: ABC NYHETER

  • Behring Breivik omtaler dataspilling som skytetrening før "aksjonen". Her en scene fra Call of Duty 2.

Behring Breiviks andre ansikt

Anders Behring Breivik har hatt to ansikter. Det ene er så normalt at få legger merke til det. Dette har han brukt til å skjule sitt andre. 22. juli kastet han masken.

Oslo tingrett, mandag 14. november. Etterlatte og fornærmede stirrer på mannen som føres inn i salen. En nasjon stirrer. Hvem er du? Man ser den blonde 32-åringen rolig innta plassen. Han har blå øyne. Trimmet skjegg. Kjemmet hår. Mørk dress og mansjettknapper. Hvordan ser en morder ut? Han ligner på deg. Eller meg. Hans familie og venner kjenner igjen dette ansiktet. Det er jo Anders.

Anders Behring Breiviks kanskje fremste egenskap er å fremstå som normal. Venner og familie så ingen tegn, sier de. Men over flere år har en ny identitet tatt form. Da han i mars/april i år møter stemoren, som han selv oppsøker, skal de ha kost seg. Men tilbake på gården der han flyttet for i skjul å forberede terrorangrepene, viser han sitt andre ansikt. Der skriver han i dagboken at han ikke klandrer andre tempelriddere om de dreper stemoren, fordi hun representerer ”fienden” (hun har jobbet i Utlendingsdirektoratet).

Og 22. juli 2011 kaster ”Anders” masken. Han er nå kommandør Breivik (justiciar knight) jury, dommer, bøddel og herre over historiens gang.

- Om et halvt år er jeg tre ganger mer kjent enn deg!

Han går i land på øya. Massemordet på AUF, som drapsmannens far selv var aktiv i som ung, begynner. Nå blir begge hans ansikter synlige. Han sier vennlig og tillitvekkende: Kom frem, han er tatt. Politiet er her. Dere er trygge nå.

For så å rope euforisk mens han gjennomhuller ungdom som ber for sine liv.

Hvordan ble han slik? Politiets avhør handler nå om dette, og tirsdag kommer den rettssakkyndige rapporten. De to psykiaterne har møtt Behring Breivik uvanlig mye, 12 ganger, i 35 timer, for å vurdere om siktede er tilregnelig - og kanskje løse gåten for oss: Hvordan kan en ung mann i fredelige Norge bli en fanatisk massemorder?

Usikkert barn

Motivet er politisk, sier noen. Nei, det handler om ham selv, hevder andre. Men det finnes ikke én årsak. I manifestet (heretter kalt 2083) omtaler han seg selv som ekstremt sterk psykisk, og oppveksten som normal. Men dette bestrides av flere. De som så ham i barndommen, beskriver en stille og tilbaketrukket gutt, en som kunne gjemme seg bak storesøsteren, inntil han i 14-15-årsalderen ble utagerende.

En psykolog på oppdrag fra barnevernet slo alarm da gutten var liten. Aftenposten har fått gjengitt innholdet i rapporten.

Da Anders Behring Breivik er fire år skal moren ha bedt barnevernet om avlastning, og en psykolog ble oppnevnt for å vurdere behovet. Men avlastning var ifølge psykologen ikke nok. Han anså hjemmesituasjonen som så alvorlig at han anbefalte at gutten umiddelbart ble flyttet i permanent fosterhjem. Etter det Aftenposten får opplyst, observerte psykologen en sterk variasjon i måten moren forhold seg til sønnen følelsesmessig. Han fryktet at dette kunne føre til alvorlig skjevutvikling hos gutten.

Det ble ikke fosterhjem. Men fireåringen bodde i perioder i et avlastningshjem. Også avlastningsforeldrene skal ha sendt bekymringsmeldinger. Politiet har nå avhørt 10 personer med tilknytning til saken, deriblant psykologen, barnevernet og avlastningsforeldrene.

Faren, som hverken før eller siden har bodd med sønnen, krever foreldreansvaret i 1983, når sønnen er fire år. Dommeren i barnefordelingssaken mener det ikke er godt nok begrunnet at gutten får det bedre hos diplomaten i Frankrike. Faren trekker saken. Etter rettssaken avslutter moren avlastningshjemmet for sønnen. Psykologen som anbefalte fosterhjem sender enda et bekymringsbrev. Moren ønsker ikke å kommentere psykolograpporten, sier hennes advokat til Aftenposten.

Barnevernet følger familiens utvikling i et halvår. I hjemmebesøk finner de et ryddig og ordentlig hjem. Oppførselen psykologen hadde reagert på, legges nå ikke merke til. Anders Behring Breivik blir hos moren og den seks år eldre søsteren. En oppvekst han i 2083 omtaler som bra og ”typisk middelklasse”.

Anders Behring Breivik vokser opp på Oslo vest, men i et område senere skolekamerater ser på som ”et høl”. På ungdomsskolen blandes elever herfra med elever fra bydelene Slemdal og Vinderen. Få steder i Norge kan vise til så mye rikdom. Flere kilder sier at miljøet på skolen var forferdelig. De rikeste var kulest i statushierarkiet, Behring Breivik nederst, med alenemor i blokkleilighet.

Han skal ha snakket lite om familien. Flere av vennene visste ikke at han hadde en storesøster.

- På skolen forsøkte han å finne ut om han var en av de kule. Han hadde merkeklærne som gjaldt blant de rikeste. Han strevde så hardt, som mange av oss andre. Men han falt mellom alle stoler, sier Caroline Fronth, nær venn fra ungdomsskolen.

Han forandret stil. Ble mer utagerende. Begynte å bygge kropp. Ble hip-hoper. Tagger.

Men slem var han ikke. Noen husker ham som normal. Flere mener han sto opp for de vennene han hadde. Han lyttet, men snakket sjelden og viste sjelden følelser. Skolekamerater tolket ham som usikker og innadvendt. Han var som en skygge, sier en tidligere venninne.

Barnevernet har trolig ikke kontakt med familien før Behring Breivik som 15-åring blir tatt med sprayflasker (til tagging) alene på toget fra København. Bekymringsmeldingen skal ikke ha resultert i barnevernstiltak.

Samme år skal faren ha brutt kontakten. Sønnen skal ha ønsket kontakt, men lyktes ikke.

Det er også nå han skal ha blitt banket opp av en medelev og beskyldt for tysting. Fra skolens årbok det året: "Før var Anders en del av gjengen, men så ble han uvenner med alle. Anders satser på en perfekt kropp, men vi må nok si at det er langt igjen...Anders gjør ofte uprovoserte, dumme ting, f.eks å slå til rektor o.l."

Om han slet med å finne sin plass, sier han det aldri. Han legger planer for å lykkes.

Han ville bli rik, en selfmade man, sier kilder. Han begynte på Handelsgym, men sluttet rett før avgangseksamen. - Han mente at han ikke hadde bruk for vitnemålet, sier en klassekamerat. - Jeg syntes det var rart, siden han gjorde det ganske bra.

Islamofobi

I 2083 spør Behring Breivik seg selv: ”Hvordan startet det?” Han hadde i oppveksten flere muslimske venner. Men han oppdaget tidlig, hevder han, at de foraktet det norske samfunnet, at de så på norske jenter som horer og gutter som veike. Muslimer plaget og ranet flere av hans norske venner, skriver han, han ble selv utsatt for vold. Det skal ha vekket hans politiske engasjement. (Gjenger herjet denne tiden i Oslo. I mediene ble de kalt ”barneranerne”.)

Som 17-åring melder han seg inn i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU). Nå forandrer han seg. Om han tidligere virket usikker og uten meninger, fremstår han nå i overkant selvsikker. Men kun på politikk.

Like etter angrepene mot USA høsten 2001 legges hans ytterliggående meninger om islam merke til.

- Han forsøkte å overbevise meg på en ubehagelig måte. Han "presset" på for å sette meg fast, fremfor å gå i dialog, sier tidligere fylkesformann i Akershus FpU, Tony Caffrey. Caffrey og flere i FpU skilte skarpt mellom islam og terroristene.

Feil, ifølge Breivik, islam er årsaken til terroren. I hans øyne var ”barneranerne” i Oslo først og fremst muslimer, deres handlinger sprang ut av islam.

Han omtaler dette i 2083 som en stor oppvåkning.

Behring Breivik lider av islamofobi, mener religionshistoriker Mattias Gardell. I sin bok Islamofobi spør Gardell: Hvordan ville vi reagert om noen sa: "Det er slik jødene er". Eller: Svarte bare er sånn. Påstandene om islam og muslimer bygger på en essensialistisk forskjellstenkning: Bildet av "muslimene" som en egen type mennesker, ikke ulikt antisemittismens vrengebilde av jødene.

Behring Breivik omtaler en annen ”oppvåkning”: Eliten åpner for innvandring, men later som om innvandringen ikke skaper problemer, og kritikere stemples som rasister/fascister. Følelsen av å bli hetset for å si "sannheten" får med årene voldsomme dimensjoner. Selv saklige motargumenter blir i hans hode til utålelige svik og krenkelser.

I en egen verden

Etter tre år i FpU gir han opp. Han forsøker å bli rik raskt, men uten hell. Han flytter tilbake til moren for å spare penger. På gutterommet sluker han stoff fra islamfiendtlige meningsfeller på Internett. Et nytt virkelighetsbilde tar form. Arbeidet med ”manifestet” begynner for alvor.

Som avkobling spiller han voldelige dataspill. I ett av dem, der man spiller mot hverandre, treffer han (antagelig i 2005) igjen Tony Caffrey fra FpU. – Takk for sist, sa spilleren Anders Behring til Caffrey. Spillet var Battlefield2, der man kan oppnå medaljer og ordensbånd.

- I manifestet la jeg merke til at det han skrev om ”uniformen” sin var som hentet ut av dataspillet, sier Caffrey.

Behring Breivik omtaler dataspilling som skytetrening før "aksjonen". Etter 22. juli blir han isolert i Ila fengsel. Til forsvareren beskriver Behring Breivik da at han var nede på 10 prosents styrke. Han ville omkomme hvis situasjonen ikke endret seg. Da han fikk tilgang til PC i fengselet, nådde han 25 prosents styrke. Som om han fortsatt spilte spill. Politiet spør seg om han har blandet den virtuelle fantasiverdenen med virkeligheten, og om Breiviks påstand om et internasjonalt nettverk av tempelriddere er en bløff. De heller i den retningen.

Men ifølge advokat Geir Lippestad tror klienten virkelig på det. I hans hode er han kommandør i Tempelridderne.

Men det trenger ikke skyldes spillingen. Det kan også være et utslag av en fundamentalt annerledes måte å forstå verden på.

Uklart skille mellom fantasi og virkelighet er utbredt, mener psykiater Sigmund Karterud.

- Det er en misforståelse å tro at folk er rasjonelle. Folk tror på alt mulig, som engler. Men hvis Breivik virkelig tror han er kommandør i en motstandsbevegelse, viser det en nedsatt evne til realitetstesting, som nærmer seg en vrangforestilling.

Narsissistisk

I 2083 vokser selvbildet seg større og større. Han hevder at FpUs suksess skyldes ham, at han var en av Norges fem mest vellykkede unge gründere. At han var blant Oslos mest aktive taggere. At han er en intellektuell mester. Det meste er avslørt som fantasi eller ønsketenkning. Men han holder på sitt, selv når han må vite at han blir avslørt.

Forskere ser tegn på en narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Narsissisten er minimalt begrenset av virkeligheten og tilpasser fakta etter egne behov. Som i 2083.

I 2083 beskriver han "marerittet" etter terroren: Venner og familie vil avsky meg…Mediene vil forsøke å begå ”karakterdrap på meg, fremstille meg som en skurk og å demonisere meg”. Ofrene, deres mødre og fedre, nevnes ikke.

Manglende empati kan skjules bak en fasade av ofte uvanlig forståelse og selvoppofrende interesse i andre. I avhør har Behring Breivik gjentatt at han hele livet har slitt med for mye empati. Han begår terroren, fordi han ifølge seg vil redde fremtidens unge fra å vokse opp i et islamsk Europa.

Dette er vanlig, ifølge filosof Arne Johan Vetlesen, som har forsket på ondskap og folkemord. Personer som begår ondskap mener gjerne at de gjør opp med selviskhet og egoisme, at de ofrer seg for noe større, for Saken, den etniske gruppen eller den rette troen.

Narsissist eller ikke: For alle på Utøya den dagen var brutaliteten og gleden over å påføre andre smerte mest påtrengende. I avhør er det kommet frem at Behring Breivik skal ha vært fortvilet og frustrert under massedrapet. Hvorfor? Fordi han i perioder ikke fant noen å skyte. YES, hørte overlevende ham rope når de ekspanderende kulene traff. Og: Dere skal dø i dag! Og så: rå latter.

Liv målt i tall

I vinter skal han ha oppsøkt en TV-kjendis på et utested i Oslo, og snakket om innvandring og korsfarere. Da kjendisen overser ham, utbryter Behring Breivik:

- Om et halvt år er jeg tre ganger mer kjent enn deg!

Dette er eneste gang den svært kontrollerte 32-åringen skal ha røpet sitt ”andre ansikt”. Og han sier ikke "dobbelt så kjent", men bruker tallet 3. 2083 flommer over av tall. Tittelen er et tall. Fremtiden deles inn i tall. Landsforræderne teller han til 4848. Studier måles i 16320 timer. Også kvinnesynet måles slik: 99 prosent av kvinnene er ”kjegleformede fødemaskiner”, 1 prosent kan han respektere. Livet leses matematisk, nærmest fri for følelser og nyanser.

Som Behring Breviks to ansikter er som natt og dag, er hans virkelighetsforståelse like svarthvit. Det finnes kun enten/eller.

Forsvarer Lippestad sier at Behring Breivik selv i komplekse sammenhenger ser for seg kun to valg: Muslimer må enten konvertere eller sendes ut av Europa. Kulturmarxistene må se sannheten eller dø. Etter 22. juli så han for seg at han enten henrettes på Akershus festning - eller får en heltemedalje.

Ifølge psykiater Sigmund Karterud kan personer som kjører seg inn i et spor og som har dårlig evne til kritisk tenkning og revurdering skilles i tre hovedtyper: 1. Folk med tvangspreget adferd (ekstremvarianten: autister, Aspergers syndrom). 2. Narsissister, med et grandiost selvbilde. 3. Personer med lav mentaliseringsevne, evnen til å skjønne andre sinn.

Breivik har spor av alle tre, kommenterer Karterud.

Om noe ikke er tall, er det gjerne et middel til å nå målet. I manifestet omtaler han seg som en mester på "psykoanalyse". Han ser hva andre tenker, mener han, og trykker på de riktige knappene. Flere han har jobbet med sier til Aftenposten at han var den fødte selger. Han fant ordene kunder ville høre. Denne evnen har han perfeksjonert, og utnyttet.

Selv hans "normale" ansikt brukes som et middel. Det kontrollerte. Skikkelige. Som skaper tillit.

- På grunn av bomben i Oslo er jeg kommet for å sikre dere, sier drapsmannen for å bløffe seg til Utøya.

Religion er bare et middel for å forene Europa mot islam. Anabole steroider er et middel til å dempe frykten og øke aggresjonen før angrepet. Alt fremstår som midler til hans bruk. Og slik blir drap til slutt kun et PR-middel. Fra 2083: Våre sjokkangrep er teater, og teater utføres alltid foran et publikum. Han "budsjetterer" med antall drepte, sier han i avhør. Dreper han færre enn antatt, "sprakk budsjettet".

Det eneste han virker genuint opptatt av, er historien, slik han ser den, og hans ekstremt viktige plass i den.

Omvendelsen

Da jeg var på topp, hadde jeg alt, skriver han i 2083, jeg var ressurssterk, økonomisk privilegert, velutdannet, i god form og fornøyd med utseendet. Men da jeg tjente mine millioner, innså jeg at jeg levde overfladisk i et konsumsamfunn der alt handler om å fore egoet.

I 2083 utvikler det ideologiske motivet seg til en religiøs omvendelse. Han fremstår som frelst.

- Ordet konspirasjonsteori blir ofte assosiert med noe negativt, skrev han på islamkritiske Document.no, men det er i realiteten ofte sentrale sannheter som foreløpig mangler belegg. Med tiden vil sannheten komme frem for ALLE;)

Sannheten er i hans hode at Europa nærmer seg dommedag, at norsk elite er fiendens medløpere, og at folket hjernevaskes til ikke å se sannheten. I 2083 er det dette temaet som gjør ham mest rasende. Følelsen styrkes av høyrebloggeres konspirasjonsteorier om Eurabia: Europeiske ledere skal på 1970-tallet ha inngått et hemmelig samarbeid med den arabiske verden for å begrense amerikansk innflytelse - uten å vite at "muslimene" vil kolonisere oss. Og så kommer det: De som åpnet opp grensene ("kulturmarxistene", som Ap og mediene) er landsforrædere.

I denne konstruerte virkeligheten omgjøres han fra en uten jobb og utdanning til profet og redningsmann:

- Jeg ville heller starte en familie og fokusere på karrieren, skriver han, men jeg kan ikke, så lenge jeg føler meg fanget i et brennende romskip, da ignorerer du ikke brannen...du slukker den selv om det setter deg i fare. Du kan ikke stoppe - for det vil lede til kollektiv død.

- Jeg husker ham som en som ville ordne opp i ting. Han tror nå han redder verden. Men så er det jo han selv som må reddes, sier skolevenninnen Caroline Fronth.

I 2083 fremstår han mer og mer fanatisk. I egne øyne stiger han frem som frelseren.

- Uansett hva propagandaen sier om meg: Jeg vil alltid vite at jeg trolig er den største kulturkonservative forkjemperen Europa har sett siden 1950...Jeg er en europeisk helt, en frelser...jeg ødelegger ondskapen og bringer lyset.

Anders Behring Breivik har funnet en ny identitet. Og den er livsfarlig.

Terrorviruset

Har en idé truffet deg, er det vanskelig å bli kvitt den. Det kalles "mem", et begrep fra evolusjonisten Richard Dawkins, og skal forstås som en idé som spres fra person til person. Eksempler: ideer, religioner, moter, teorier, språk. Memer er kulturens svar på gener - og kan som gener mutere og anta nye former. Et mem kan ses som virus i hjernen. Som en melodi du nynner ustoppelig på. Eller en konspirasjonsteori som får deg til å se nytt på verden rundt deg.

I lys av dette virker Behring Breivik truffet av islam-viruset, som muterer til kulturmarxist-viruset.

Men så skjer det noe. 2083 fylles mot slutten med legitimeringer av terror. 2083 flommer mot slutten over av JEG. Men et DU finnes ikke. Du er ikke en 16 år gammel jente i AUF. Fienden fratas menneskelige trekk. Terrorviruset er oppstått.

Ideologi kan ikke alene forklare terrorangrepet, sier psykologiprofessor Siri Gullestad.

Mangel på trygghet, selvbekreftelse og fellesskap i barndommen kan ifølge Gullestad føre til splitting hos en voksen person. Verden kan da fremstå i svart eller hvitt, uten nyanser.

- Kan man tenke at Utøya-morderens forestillinger om seg selv som en ”europeisk redningsmann" er uttrykk for en splitting, et bokstavelig talt ”oppbolet” selvbilde, som avverger en taper-opplevelse? spør hun i foredragsserien Etter 22/7 ved Universitetet i Oslo.. Personlig hat kan legitimeres av ideologi, mener hun.

Selv en person som går amok er skremmende klar og tilstede, styrt av sin egen kalde logikk, skriver Steven Pinker, verdenskjent evolusjonspsykolog, i How the Mind Works. Menn på drapstokt er ikke styrt av en plutselig innskytelse, men av en idé: Mitt liv er redusert til ingenting av krenkelser jeg ikke tolererer. Jeg har kun min verdighet igjen. Derfor har jeg ingenting å miste bortsett fra livet, så jeg bytter mitt mot ditt, siden ditt liv er mer verdt enn mitt. Jeg skal drepe mange av dere og gjenreise meg for gruppen jeg har vært en del av.

I 2083 setter Breivik stolthet og ære høyt. Han har "sett lyset", men fremstiller seg som krenket og sveket. Ifølge 2083 skal "aksjonen" gjenreise ham.

Problemet er at ingen har redusert livet hans til ingenting. Han hadde evner, men forlot selv studier og jobb. Det er hans egen avmakt han med makt vil overføre til andre. Og nå haster det for ham. Pengene tar slutt rett før 22. juli. Også frykten for å "mislykkes" beskrives, med panikk, som ett av to: Alt eller ingenting.

- Kanskje har forløpet til 22. juli vart i ni år. I årevis har han investert narsissistisk i denne identiteten, sier filosof Arne Johan Vetlesen. - Det finnes ingen ny identitet som venter på ham. Derfor er det sjelden å se anger fra slike.

Hvem er du?

Oslo tingrett, mandag 14. november: Alle stirrer på Anders Behring Breivik. Han fikler med en lapp. Åpner den. Lukker den. Biter seg i leppa. Øynene vandrer, men fester seg ingen steder. Det er som om kroppen hans er der, men ikke han. Hvem er du? Hvem er denne mannen? Så åpner han munnen, sier med myk og rolig stemme: - Jeg er kommandør og tempelridder.

Hans andre ansikt trer frem.

- Kan jeg få si noe til de fornærmede? fortsetter han.

- Nei, det kan du ikke, svarer dommeren.

- Neivel? utbryter han skuffet, nesten overrasket.

Hva han ville si til dem? At de etterlatte burde takke ham. At de døde barna og ungdommene er martyrer. De er ofret for en god sak, og at de må se at han, ved å drepe noen få, sparer tusener av liv i fremtiden.

Han fremstår med et Jeg som er så ufattelig stort og så uendelig lite, der han, iført fotlenker, klubbes ned.

Han har lett i avgrunnen og mistet seg selv. Han fant kommandør Breivik, en morder.

kjetil.ostli@aftenposten.no

tor.arne.andreassen@aftenposten.no

Les også:

Les også

Siste fra seksjon