- Nettprat med Utdanningsforbundets leder Helga Hjetland tirsdag 22. januar kl. 11.
- Prøvene er sikkert nyttige når skolene skal prøve å bli bedre, sier Gaute Lytskjold. Både han og klassekameratene fra 8. klasse på Marienlyst skole i Oslo ser verdien av å måle skoleferdighetene på et nasjonalt plan. De ble prøvd i norsk, engelsk og matte i september i fjor. - De viser jo hva er vi ikke er så bra i, og da kan man jobbe med det, sier Rikke Brusgaard.- Men det er selvfølgelig ikke noe gøy med ekstra prøver, i tillegg til alle de andre, påpeker Jenny Steindal.
Tipper seg gjennom.
De fire Marienlyst-elevene er ikke enige med dem som frykter at offentliggjøring av resultatene vil være med på å skape A- og B-skoler. - Vi bryr oss ikke om hvor bra eller dårlig andre skoler gjør det, men det er selvfølgelig kult nå vi selv gjør det bra, sier Gaute. Ingen av åttendeklassingene Aftenposten snakket med føler et press for å gjøre det bra på prøvene. De er mer bekymret for lærerne.- Hvis snittet blir dårlig, er det mest lærerne det går ut over. For oss er det ikke så nøye hvordan det går, det teller jo ikke inn på karakterene våre, sier Kristian Nybøe. Det tror de kan føre til at mange ikke gidder å anstrenge seg i det hele tatt.- Mange tippet seg gjennom prøvene for å bli fort ferdige. De vet at det ikke betyr noe uansett, sier Gaute.
Bedre poengsystem.
Elevene skulle ønske de kunne gjennomføre prøvene på PC, i stedet for på gammeldags papir. De etterlyser også et mer nyansert poengsystem.- Nå får man enten ett eller null poeng. Det hadde vært mye bedre om vi fikk flere poeng etter hvor gode svarene er. Da får vi vite mer hvor vi står i faget, sier Kristian.
Flere positive til nasjonale prøver
Fire av ti mener de nasjonale prøvene i svært stor eller ganske stor grad kan bidra til å forbedre skolen. En fersk meningsmåling Respons A/S har gjort for Aftenposten tyder på at motstanden mot de nasjonale prøvene minker. Nesten tre av ti mente for tre år siden av nasjonale målinger av elevenes faglige nivå i liten eller ingen grad vil skape grunnlag for en bedre skole. Nå mener snaut to av ti det samme. Men i tillegg mener en stor gruppe av de spurte at slike prøver i mindre gradkan bidra til å gjøre skolen bedre.Folk flest er også blitt mer positivt innstilt til offentliggjøring av resultatene, selv om oppunder halvparten av befolkningen fortsatt er skeptisk til å sette resultatene på trykk i landets aviser. Samme måling ble foretatt i mars 2005, og da svarte nesten 60 prosent at resultatene ikke burde offentliggjøres.
Politiske forskjeller.
Høyre og Frps velgere er mest positive til offentliggjøring. Men det er stor forskjell når det gjelder synet på om prøvene kan bidra til å forbedre skolen. Mens seks av ti Høyre-velgere mener det, gir bare tre av ti Frp-velgere uttrykk for det samme.Regjeringspartienes velgere er jevnt over mer skeptiske både til prøvene og til offentliggjøring av resultatene, selv om bakgrunnstallene viser til dels stor intern sprik i et parti som SV.
Kommentarer