Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Bellonas Frederic Hauge mener det er en kjempeskandale at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett skriver at Statoil og Gassnova vurderer teknologi som EU har gått bort i fra.

    FOTO: THOMAS NILSSON/VG

Bellona:- Regjeringen farer med løgn

Frederic Hauge mener Regjeringen og Statoil trenerer Mongstad-rensing ved å trekke inn teknologi som tidligst kan være klar i 2020.

Les også:

Frederic Hauge steiler over at Regjeringen i sin redegjørelse om Mongstad-utsettelsen i revidert nasjonalbudsjett skriver at Statoil og Gassnova vurderer avansert teknologi i fullskalaanlegget på Mongstad som EU har gått vekk fra fordi det er for langt frem i tid.

Det kompliserer prosjektet veldig. Jeg skvatt da jeg så dette. Frederic Hauge om revidert nasjonalbudsjett.

I redegjørelsen skriver Regjeringen at Statoil og Gassnova vurderer om fullskalaanlegget også skal ha røykgassirkulering. Røykgassresirkulering (EGR) innebærer at en del av røykgassen fra kraftvarmeverket føres tilbake til gassturbinen og røykgassen får en større konsentrasjon av CO2 som kan innebære et mer kompakt og rimeligere renseanlegg.

- Kommer aldri i mål



Nestleder i Bellona, Marius Holm. FOTO: SARA JOHANNESSEN/SCANPIX.

FOTO: Johannessen, Sara

I redegjørelsen heter det at Gassnova og Statoil skal gjøre "konseptstudier i forbindelse med røykgassresirkulering" og at man skal ta en beslutning i løpet av året om man skal gå videre med dette arbeidet.

- Nå har vi hørt Terje Riis Johansen i intervju etter intervju snakke om teknologiske utfordringer. Nå får vi endelig klargjort hva det gjelder, nemlig røykgassresirkulering. Det er det eneste de er konkrete på, alt annet er bare visvas, sier nestleder i Bellona, Marius Holm.

- Det avslører at det ikke er noe reelt grunnlag for utsettelsene. Hvis vi skal gjøre det slik, kommer vi aldri i mål, sier Holm.

Det blir som om Ford skulle droppe å lansere T-Forden fordi man vet det en gang kommer biler med airbag og automatgir. Marius Holm, nestleder i Bellona.

Samlet frarådning



Frederic Hauge peker på at EU-kommisjonens teknologiplatform for CO2-håndering samlet frarådet å gjøre dette i forbindelse med anleggene som skal bygges i EU - fordi slik teknologi ligger langt frem i tid og først kan være klar en gang mellom 2020 og 2030. Avgjørelsen ble basert på råd og innspill fra 250 forskere og nøkkelpersoner i industrien.

- Det er en kjempeskandale at Regjeringen har gått inn på dette nå, siden et samlet teknisk miljø har frarådet å gjøre dette i Europa, sier Hauge, som selv sitter som nestleder for teknologiplatformen.

Han peker på at leverandørene av turbinene selv har sagt at dagens turbiner ikke tåler denne typen teknologi, og at det også vanskeliggjør byggingen fordi store mengder gass må fraktes tilbake til turbinene i rør.

- Jeg kan love at dette som nå blir brukt som begrunnelse for å utsette, kommer til å bli tatt ut av planene i løpet av det neste halve året, fordi det ikke kommer til å lønne seg å gjøre, med mindre Regjeringen har planer om å utsette fullskala rensing til etter 2020, sier Hauge.

Vil ikke føre til utsettelse



Aps statssekretær Robin Kåss. FOTO: PÅL TERJE STØTVIK/SCANPIX

FOTO: Støtvig, Pål Terje

Statssekretær Robin Kåss i Olje- og energidepartementet viser til at røykgassresirkulering er en av flere løsninger som vurderes, og at det er for tidlig å konkludere med hvilke løsninger som blir valgt.

Hvorfor trosser dere rådet fra EU-kommisjonens teknologiplattform for CO2-håndering?

- Vi følger arbeidet i EU tett, men det er foreløpig ingen som har fått til det vi har planer om på Mongstad. Verken EU eller Norge sitter på fasitsvaret for utviklingen av et fullfullskalaanlegg, sier han til Aftenposten.no.

Kåss viser til at man på grunn av dette bruker store summer på teknologisenteret i byggetrinn 1 av prosessen. Fram mot investeringsbeslutning for byggetrinn 2 vil man få mer avklaring omkring hvilke løsninger som er aktuelle, sier han.

Vil røykgassresirkulering kunne utsette fullskala rensing slik Bellona hevder?

- Nei, det vil det ikke, sier statssekretæren.

- Fornuftig?



Klimadirektør i SINTEF, Nils Anders Røkke. FOTO: SINTEF
Klimadirektør Nils Anders Røkke i SINTEF, som også sitter i EU-kommisjonens teknologiplatform, er ikke enig med Bellona om at røkgassresirkulering brukes som et påskudd for utsettelse av fullskala rensing.

- Jeg tror begrunnelsen om at det tar lengre tid fordi man vil ta i bruk røykgassresirkulering er reell, fordi teknologien sannsynligvis ikke er moden før i 2020. Om det er fornuftig når man har hatt som oppdrag å bygge innen 2014, er en annen sak, sier klimadirektør Nils Anders Røkke i SINTEF.

Han sier det vil gå raskere å bygge ut fullskala rensing uten denne teknologien, og at han stoler på at turbinleverandørene har rett i at de ikke kan levere før i 2020. Men som forskningsmiljø synes vi det er bra at nye teknologier taes i bruk så raskt som mulig.

Hvis man har en deadline og skal bygge innenfor et gitt tidsrom, er det fornuftig å ikke innføre nye teknologier som innebærer nye risikomomenter. Klimadirektør i SINTEF, Nils Anders Røkke.

Les også

Siste fra seksjon

Samlede utslipp fra norske kilder i 2007 var 55 millioner tonn, en økning på 1,5 millioner tonn eller 2,7 prosent! i forhold til 2006. Norske utslipp er nå 11 prosent høyere enn de var i 1990. Stortinget har vedtatt at utslippene skal reduseres med 15–17 millioner tonn innen 2020. Kilde: Miljøverndepartementet. Fangst og lagring av Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) har omtalt norsk utvikling av renseteknologi på Mongstad som en «månelanding». I utgangspunktet var løftet at gasskraftverket skulle renses fra dag én, men i 2006 ble det klart at teknologien først skulle være på plass i 2014, fire år etter kraftverkets planlagte oppstart Staten og Statoil inngikk i oktober 2006 avtale om utvikling av -håndtering på Mongstad i to steg: Først et testsenter for -fangst, deretter fullskala -håndtering fra 2014. Fangst og lagring av er en teknologi som fjerner utslipp av klimagassen fra kraftverk og store industrianlegg. Rensingen skjer ved at skilles fra andre gasser og fraktes til et lagringssted. Som regel pumpes klimagassen ned i geologiske strukturer under bakken eller havbunnen. Kilder: Statoil, Olje- og energidepartementet

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Tooji: - Kan ikke annet enn å le

BAKU (Aftenposten.no): - Europa ville ikke ha meg, de tygget meg litt, så spyttet de meg bare ut igjen, sier en lattermild Tooji til Aftenposten.

Er det greit å amme barn til de er fem år?

Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger