50 utenlandske forskere varslet i går at de vil de be den norske regjering om tilgang til de Stasi-dokumenter som befinner seg i Norge.
Det dreier seg blant annet om kartotekkort som viser dekknavn, virkelig navn og arkivreferanser på agenter og informanter som jobbet for det beryktede østtyske sikkehetspolitiet her i landet.
Uten disse kortene - Rosenholz-filene - er det umulig å drive seriøs forskning på Stasis omfattende virksomhet utenfor DDR.
Danske og svenske myndigheter har medvirket til at politiet har åpnet arkivene for forskere. I Norge har dette ikke vært aktuelt.
Foss: - Tiden burde være moden
- Man skal ha gode grunner for å nekte forskere innsyn i historisk materiale som dette. Tiden burde nå være moden. Man kunne sågar vurdere om det burde tas et felles nordisk initiativ for å komme forskerne i møte, sier stortingsrepresentant Per Kristian Foss (H) til Aftenposten.no.
Han trekker en parallell til Lund-kommisjonen, som påviste at det var drevet ulovlig overvåkning av venstreradikale i Norge. Politiets overvåkere havnet i skammekroken. Prosessen etterlot et inntrykk av at venstreradikale var forfulgte uskyldigheter, som historiker Sven G. Holtsmark uttrykte det overfor Aftenposten.no i tirsdag.
- I forbindelse med Lund-kommisjonens arbeid var vi positive til å åpne de overvåkedes mapper, med de konsekvenser det hadde for POT og dem som hadde vært ansatt der. Vi bør ikke være mindre positive til å åpne det Stasi-materiale forskerne nå ber om å få tilgang til, sier han.
- Vil den sittende regjering bidra til at forskerne får tilgang?
- Jeg tror den trenger et press fra Stortinget, som så ofte ellers, sier Foss.
- Lund-kommisjonen ble nedsatt med bred støtte fra Stortinget. Bred støtte hadde også den omorganisering som skjedde etterpå, blant annet med opprettelse av EOS-utvalget, der Stortinget fører tilsyn med de hemmelige tjenester. Nå sier statsministeren at vi skal ha mer åpenhet og mer demokrati, minner han om.
- Mer pinlig enn jeg har lyst til å erkjenne
Foss sitter i Nordisk råds presidium, som blant annet behandler sikkerhetspolitiske spørsmål. Han sier han vurderer å ta opp spørsmålet om tilgjengeliggjøring av nordisk Stasi-materiale med sine kolleger der.
- Norske historikere har ikke presset på for å få tilgang til materialet. Historiker Nikolai Brandal sier en delårsak til det kan være at man ikke vil avsløre sine venner - akademikere og journalister antas å være blant de skjulte Stasi-informantene?
- De norske historikernes interesse eller mangel på sådan vil jeg helst ikke kommentere. Men hvis dette er tilfelle, er det mer pinlig for forskningen enn jeg har lyst til å erkjenne, sier Per Kristian Foss.
Aftenposten.no har bedt politisk ledelse i Justisdepartementet kommentere saken. Kommunikasjonsrådgiver Stian Stang Christiansen påpeker at det ikke er sendt noen søknad om innsyn i Stasi-materialet, og at politisk ledelse derfor ikke ønsker å gi noen uttalelse.
Danmark: Full åpenhet
På begynnelsen av 2000-tallet arbeidet en offentlig oppnevnt kommisjon med å kartlegge overvåkning, spionasje og politikk i den kalde krigens Danmark.
I 2003 uttalte daværende statsminister Anders Fogh Rasmussen, nå Natos generalsekretær, fra Folketingets talerstol at uavhengige forskere skulle ha tilgang til det samme materiale som denne granskningskommisjonen.
- Statsministeren mente det var feil at dette materialet var forbeholdt mennesker som myndighetene selv hadde håndplukket. Jeg tok ham på ordet og fikk tilgang til Rosenholz-filene og annet Stasi-materiale politiet satt på, sier forskeren Thomas Wegener Friis til Aftenposten.no. Les hans historie om den danske Stasi-jakten her.
I Sverige har forskeren Birgitta Almgren fått tilgang til samme type materiale, på betingelse av at hun ikke tar kontakt med tidligere agenter og informanter - og heller ikke avslører deres virkelige navn.
Venstreradikale som ble ulovlig overvåket i Norge, fikk se mappene sine. Nå bør forskere få tilgang til mappene som gir opplysninger om norske Stasi-informanter, mener Per Kristian Foss (H).
