Betaler regnskog hektar for hektar

I dag får Brasils president Lula da Silva løfte om store årlige overføringer fra Norge til sitt nyopprettede Amazonas-fond. Beløpet vil være betydelig, men størrelsen voktes inntil møtet med Lula nærmest som en statshemmelighet. Men Jens Stoltenberg vil også fortelle ham at pengene kun vil bli utbetalt dersom hugsten i de enorme regnskogene faktisk reduseres. Fortsetter avskogingen å øke, blir det ikke betalt ut en eneste dollar. Norge tilbyr å betale fem dollar for hvert tonn CO2 som bundet i trær ikke hugges.

Rask effekt.

Stoltenberg har de første dagene av Brasil-besøket gjort et nummer av at redusert avskoging er det billigste klimatiltak verden kan gjennomføre. Regnskogbevaring vil også gi raskest klimaeffekt. "Teknologien" er kjent, det er bare å la være å hugge. Avskoging står for 20 prosent av verdens CO2-utslipp - mer enn utslippene fra transportsektoren i hele verden!- Penger til dette fondet gir oss den beste trygghet som tenkes kan. Betalingen kommer først når avskogingen avtar, sier Jens Stoltenberg til Aftenposten.

Vil ha mer.

Avskogingen i den brasilianske delen av Amazonas økte kraftig høsten 2007 etter flere år med nedgang. Årsaken var blant annet at prisen på soya økte kraftig på verdensmarkedet. President Lula svarte med strakstiltak, og veksten i avskogingen har avtatt noe første halvår i år. 1. august lanserte Lula Amazonas-fondet hvor hans egen regjering skal bidra med 500 millioner dollar årlig. Han har bedt verdenssamfunnet om å bidra med ytterligere én milliard dollar. Fondet skal administreres av den brasilianske utviklingsbanken.De norske innbetalingene vil altså være koblet direkte til redusert avskoging og regnes ut på følgende måte:

• Brasils regjering og uavhengige institusjoner følger avskogingen nøye nærmest fra dag til dag med tre ulike avanserte satellittsystemer.

• Det regnes ut et snitt i årlig avskoging for de siste ti årene (1995-2006). Dette referansenivået oppdateres hvert femte år. Dersom den årlige avskogingen er lavere enn dette gjennomsnittet, vil Norge betale penger til Amazonas-fondet opp til et maksimumsbeløp som Jens Stoltenberg skal offentliggjøre i dag.

• Norge vil betale fem dollar for hvert tonn CO2 som ikke slippes ut.

• Som et konservativt gjennomsnitt tar man utgangspunkt i at det er bundet 100 tonn karbon på hvert hektar regnskog. Dette regnes om til CO2 ved å gange med 3,68. Med andre ord: For hvert hektar som ikke hugges, vil Norge betale fem dollar for hvert 368. tonn CO2, tilsammen 1840 dollar eller drøyt ti tusen kroner. (1 hektar = 10 mål)

President Lula har gjort det veldig klart at Brasil selv skal bestemme hvordan pengene skal brukes. Amazonas er Brasils uansett om det også betraktes som klodens felles lunge og er viktig både for biologisk mangfold og hele jordens klima. En fondsstyre med representanter fra delstatsmyndighetene i Amazonas, føderale ministerier, industri, miljøvernere, landbruk og urfolk skal bevilge penger til: Forvaltning av offentlige skoger og verneområder, miljøovervåking og kontroll, utvikling av bærekraftig skogbruk, bevaring av biologisk mangfold, gjenplanting av avskogede områder og støtte til ulik økonomisk bruk av skogen som er bærekraftig og ikke fører til avskoging.