Biskopen vurderer utsendelsespraksisen

– Saken preger oss og angår oss fordi Pollestad er norsk, han er dominikaner og vi kjenner han, sier prior Arnfinn Haram ved St. Dominikus-klosteret på Majorstuen.

–Trasig for alle.

Legbror Gérard-Marie Ketterer åpner døren til mursteinsbygningen til dominikanerbrødrene på Majorstuen. Pater Kjell Arild Pollestad var tilknyttet dette klosteret i en årrekke. Først på 1980-tallet, og etter en periode som sogneprest i Tønsberg, kom han tilbake i 2000. Fem år senere ble han bedt om å forlate Norge i to år, etter at Vatikanet hadde gransket anklager mot han. Én av sakene gjaldt påstandene om overgrep mot sogneprest Reidar Voith da Voith var prestestudent.

Arnfinn Haram hadde ingen lederstilling ved klosteret under granskningen, og vil derfor ikke uttale seg om prosessen rundt pateren. Både han og Ketterer forstår at Pollestad ønsker å gi sin versjon, men er forsiktige med å gå inn i saken.

–Jeg var bare vanlig bror den gangen og var helt ny. Jeg kjente til at det var rykter, og at de var smertefulle. Vi synes selvfølgelig at denne saken er trasig. Her er flere personer involvert, minst to. Og det er trasig for alle, sier Haram.

Flere er sendt ut.

Pollestad er ikke den eneste presten som er blitt sendt ut av landet. En annen katolsk prest reiste til Afrika etter påstander om voldtektsforsøk, mens en tredje fremtredende katolikk måtte ta sabbatsår og studiepermisjon etter en strid med en kollega.

–Det har vært en tradisjon å sanksjonere mot prester som bryter tillitsforhold eller opptrer utilbørlig i saker som ikke forfølges strafferettslig. Av og til sendes disse ut av landet for kortere eller lengre perioder før de kan returnere, sier biskop Bernt Eidsvig.

Han ser ulempene med denne formen for personalpolitikk.

–Norge er et lite land, og alle kjenner hverandre i det katolske miljøet, og derfor kan en slik praksis være god for å etablere avstand til den eller det som forårsaket konflikten. Jeg vil imidlertid fremover bruke tid på å vurdere om denne typen sanksjoner er hensiktsmessig, sier Bernt Eidsvig.

I de fleste saker er det biskopen som avgjør sanksjonen, i mer kompliserte saker Vatikanets menn.

Fikk sms fra Pollestad.

Eidsvig beklager at Pollestad nå har trukket seg som prest, slik han varslet i debattinnlegget.

–Jeg fikk en melding om avgjørelsen fra Pollestad på sms mandag kveld. Jeg hadde sagt til hans provensial at slik saken nå har utviklet seg, ville han neppe få arbeidsro hjemme i Norge. Saken dreier seg om et bittert oppgjør mellom to personer som jeg ikke ønsker troende hjemme skal belastes med. Men det er viktig for meg å ta avstand fra Pollestads antydninger om at han ble sendt til Frankrike fordi han var offer for maktkamp, spill og konspirasjoner. Sanksjonen mot ham var over for lenge siden, og han oppholder seg nå frivillig i Frankrike. Han har også sagt til meg at han slutter som prest etter nøye overveielse, sier Bernt Eidsvig.

Bernt T. Oftestad er professor i kirkehistorie ved Det teologiske menighetsfakultetet.

–Rettsløse.

–I Norge er det primært biskopen som håndterer personalsaker på egen hånd. Det betyr at prestene i praksis er rettsløse og står uten beskyttelse ut fra biskopens disposisjoner, sier Oftestad.

Han mener historien og flere saker viser at denne praksisen går galt.

–Biskopen som eneveldig i personalsaker skaper utrygghet, og jeg håper biskop Eidsvig mener det han sier om å vurdere denne personalpolitiske praksis. Selvsagt kan presten gå til Vatikanet med sin sak, men det er en tung og vanskelig vei å gå.

Prior Arnfinn Haram ved St. Dominikus understreker at det må nøye vurderinger til før prester sendes bort.

–Det er helt legitimt å sende bort brødre, for eksempel i disiplinære saker eller for å få avstand til ting. Men det må være en kvalifisert grunn til det. Prestene er ikke rettsløse. De har avgitt et lydighetsløfte og har gått inn på gitte premisser, sier Haram.

Sogneprest Reidar Voith opplyser at han ikke ønsker å kommentere Pollestads innlegg i Aftenposten.