Garanterte."Jeg kan garantere at Regjeringen vil foreslå et CO2-mål som er minst like strengt som det EU-kommisjonen har foreslått. Vi skal ikke være dårligere enn EU".Det sa miljøvernminister Helen Bjørnøy til Aftenposten etter at EU-kommisjonen 10. januar foreslo for medlemslandene at unionen skal vedta et CO2-kutt på 20 prosent i forhold til 1990-nivå i løpet av de neste 13 årene. Hun sa også at Regjeringen vil foreslå dette i løpet av våren, og at hun selv synes Naturvernforbundets krav om 30 prosents kutt i forhold til 1990-nivå er et godt utgangspunkt for en norsk måldebatt.Disse uttalelsene falt regjeringssjefen tungt for brystet. Aftenposten har fra flere kilder fått bekreftet at Jens Stoltenberg i meget klare ordelag fortalte miljøvernministeren at den slags forskuttering av Regjeringens politikk vil han ikke ha noe av. Én beskriver det som en uvanlig sterk reprimande, en annen som "på grensen til regelrett kjeft".I går sa statsministeren til Dagsavisen at han ikke vil tallfeste noe CO2-mål ennå. Men Bjørnøy gir seg ikke. Etter møte med den tyske miljøministeren i Berlin i går sa hun til NTB: "Det er riktig som statsministeren sier at vi ikke har konkludert om de konkrete tallene ennå, men jeg står fast ved uttalelsen om at vi ikke skal være mindre ambisiøse enn EU." I går kveld sa Jens Stoltenberg via sin pressetalsmann at han ikke vil kommentere den interne saksbehandlingen i Regjeringen og at: - Regjeringen har ennå ikke tatt endelig beslutning om nøyaktig hvor det nasjonale målet om utslippsreduksjoner skal ligge.

For tidlig.

Regjeringen har knapt startet diskusjonene om klimamål eller sektorvise klimaplaner som blir to av de viktigste miljøsakene som skal fremmes for Stortinget i løpet av våren. Hverken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet har programfestet en konkret målsetting, og i Soria Moria-erklæringen er temaet omtalt i temmelig generelle vendinger.

Støtte fra "alle".

Helen Bjørnøy har i månedsvis vært utsatt for et sterkt press fra miljøorganisasjonene for å si hva Norge vil etter at Kyoto-perioden er over i 2012. En rekke andre europeiske land, med Tyskland og Storbritannia har forlengst tallfestet ambisiøse målsettinger, og da Bjørnøy under klimakonferansen i Nairobi i november var svært vag om hva Norge vil, rant det over for flere miljøaktivister. Blant andre var WWFs Rasmus Hansson uvanlig sterk i ordbruken.Bjørnøys eget parti SV har programfestet at Norges utslipp av klimagasser bør halveres innen 2020. Og etter Bjørnøys uttalelser til Aftenposten 11. januar har et nesten samstemt politisk Norge rost henne og støttet henne. Venstre og Kristelig Folkeparti har sagt de vil jobbe for 30 prosents kutt, og Høyres Børge Brende sa til Aftenposten for en uke siden at hans parti vil jobbe for at Stortinget vedtar et kutt på mellom 20 og 25 prosent i forhold til 1990-nivå innen 2020. Dette er senere bekreftet av partileder Erna Solberg.

Ap.-topp sa det samme.

Arbeiderpartiets Tore Nordtun, partiets energi- og miljøpolitiske talsmann, sa i et intervju med Stavanger Aftenblad i begynnelsen av januar at han ikke er fremmed for å gå for 30 prosents utslippskutt innen 2020 som et mål. "Men jeg kan ikke love det på vegne av Regjeringen. Som miljøpolitisk talsmann er jeg for dette", sa Nordtun.Da Stoltenberg og Bjørnøy mandag satte i gang Regjeringens informasjonskampanje om klimatrusselen sa statsministeren til Dagsavisen at det er for tidlig å tallfeste utslippskuttene: "Dette skal vi drøfte i Regjeringen.""Vi har ambisiøse mål og skal vurdere hvordan vi kan tallfeste dem. Vi skal gå gjennom de ulike sektorene og legge frem tiltak. Vi vil vente med å være helt presise. Vi skal ha en skikkelig behandling av hva som blir våre klimamål. Når vi er ferdige med det, kommer tallene", sa Stoltenberg til avisen. Han ville heller ikke si om det er sannsynlig at Norge vil legge seg på EUs linje.