Johan Jørgen Holst (a) ville gi sin kone, Marianne Heiberg, en sentral posisjon i Oslo-kanalen for å redde ekteskapet.
Det kommer frem i Odd Karsten Tveits nye bok om Norges rolle i Midtøsten-konflikten. I boken "Krig & Diplomati, Oslo-Jerusalem 1978- 96", som snart kommer ut, avdekker NRK-journalist Odd Karsten Tveit at det oppsto sterke personlige konflikter internt i den norske gruppen bak Oslo-kanalen, som ledet frem til den såkalte Oslo-avtalen i 1993.Bare dager før den historiske avtalen ble undertegnet på plenen foran Det hvite hus, kom det til uoverensstemmelser mellom - på den ene siden - Holst og hans kone Marianne Heiberg, og - på den andre siden - Terje Rød-Larsen, hans kone Mona Juul og Jan Egeland. Både Holst og Heiberg er nå døde. Holst døde i januar 1994, mens Heiberg døde av hjerteinfarkt 25. desember i fjor.
Holst bløffet.
Konflikten oppsto rett i forkant av at det for første gang skulle offentliggjøres at Norge drev en hemmelig bakkanal. Like før pressekonferansen i UD 30. august 1993, reagerte Egeland, den gang statssekretær, på at Heiberg skulle være til stede på pressekonferansen.Ifølge Tveits bok sa Egeland da til sin sjef, Holst, at det ville være uheldig at hans kone deltok. Fordi hun ikke hadde noen sentral plass i Oslo-prosessen, men også fordi Egeland mente det kunne forsterke "dynastidebatten" som hadde versert om Arbeiderpartiet.Holst skal da ha replisert at slik smålighet måtte man overse.I sin fremstilling på pressekonferansen ga Holst sin kone en rolle i kanalen som de andre reagerte sterkt på. NUPI-forsker Heiberg hadde vært på utlån til FAFO, men hun hadde ikke vært del av gruppen som organiserte de hemmelige samtalene. Holst ga sin kone samme status som Mona Juul, som var svært sentral i Oslo-prosessen. Samtidig mente de at Holst reduserte innsatsen til Rød-Larsen og Juul.
Omskrev historien.
Rett etter pressekonferansen møtte Holst og Heiberg de tre andre. Ifølge Tveit var Rød-Larsen da så sint at han forlot dem. Alle tre mente Holst forsøkte å omskrive historien og å ta seg æren for et gruppearbeid - selve varemerket for kanalen. Alle, også folk i UD-systemet, mente noen måtte ta dette opp med Holst. Men ingen våget å gjøre det selv.
Tårene rant.
Til slutt ble det Rød-Larsen som motvillig måtte gjøre det:- Johan Jørgen, jeg har noe alvorlig å si deg. Den pressekonferansen var skandaløs. Det er stor avstand mellom faktiske hendelser og det som ble sagt. Det vil bli skrevet hundrevis av bøker om dette, og du må tenke på din plass i historien og ikke på morgendagens oppslag.Holst skal ha blitt svært alvorlig. Tårene skal ha begynt å renne da han fortalte at ekteskapet holdt på å gå i stykker. Han skal ha fortalt at kona hadde sagt at hun ville reise til Amerika og arbeide der, og at hun ville ta "lille Edvard" med seg. Marianne Heiberg syntes hun var satt utenfor, og Holst ville gjøre alt godt igjen.- Det jeg har lært om Midtøsten, har jeg lært av henne, sa en gråtkvalt utenriksminister.Etter dette gikk Holst med på å forsøke å korrigere det inntrykk han hadde gitt, og det ble bestemt at han skulle forsøke å gjøre det i et intervju med Harald Stanghelle i Aftenposten. I intervjuet, som sto på trykk 6. september 1993, retter Holst opp inntrykket av at Oslo-kanalen hadde vært et familieforetagende, og at USA ikke hadde noe med saken å gjøre.
