Bommer grovt på kriger og despoter

17-åringene på Foss videregående skole kan mye om jødenes lidelser, men er dårligere informert om historiske fakta og personer.

  • Hvorfor er det så viktig for norsk ungdom å ha gode historiekunnskaper?
Møt krigshelten og 90-åringen Gunnar "Kjakan" Sønsteby til nettprat på ap.no fra kl. 15.30.


To av tre norske ungdommer mellom 15 og 20 år har ikke hørt om Pol Pot og GULag. To av tre tror at færre enn ti millioner mennesker ble ofre for nazismen og kommunismen.Det er resultater av undersøkelsen tenketanken Civita har fått utført blant tusen norske ungdommer om deres kunnskap og holdninger til aspekter av kommunismen og nazismen.

Åpen for feilinformasjon.

- Resultatene forteller at mange norske ungdommer ikke har spesielt gode kunnskaper om sentrale historiske hendelser og personer, konkluderer Civita. - Sant nok. Vi kan vel noe generelt om Tyskland, men lite om nazismens konsekvenser. Faren med manglende kunnskap er at man blir mer åpen for feilinformasjon. I verste fall kan det få store konsekvenser, som at man blir medlem av nazistorganisasjoner, sier Teodor A. Elstad, elev i 2. klasse på Foss videregående skole i Oslo. - Jeg så en film der talene til Bush og Hitler ble sammenlignet. Skremmende likt, sier Aksel L. Wester.Anette R. Dahl besøkte Auschwitz da hun gikk på ungdomsskolen. - Nyttig og sterkt, og vi fikk høre mye om jødenes lidelser. Men jeg tror ikke vi fikk en eneste faktasetning i løpet av oppholdet.

Glorifisert.

34,5 prosent av de spurte mener kommunismen har bidratt til økt velstand noen steder i verden. Foss-elevene kvitterer med et positivt bilde av kommunismen "som gikk litt feil fordi Stalin var en tulling". - På skolen vår går mange med kommunistsymboler på veskene sine. Ingen snakker negativt om kommunismen, ikke lærerne heller . . ., sier Astri S. Lindbæck.- . . . foreldregenerasjonen vår har ikke tatt noe oppgjør med kommunismen, supplerer Elstad. - Kjenner dere begrepet GULag?- Vet ikke hva det er, samstemmer de.- Moskva-prosessene?- Så vidt. Navnet sier meg noe, men . . .- Bolsjeviker?- Det kjenner vi igjen. Kollektivisering har ingen av dem hørt om i utgangspunktet. Men når de får en nærmere forklaring om tvangskollektiviseringen i jordbruket, kjenner de igjen begrepet.

Mangelfull undervisning.

På skolen har 2.-klassingene en time eldre historie i uken. Neste år øker det til to timer om nyere historie. - Hovedproblemet med historieundervisningen er at den er så tettpakket at det bare blir tid til tavleundervisning og pugging av årstall og navn. Vi får ingen tid til refleksjon, sier Teodor A. Elstad.- Hvordan kan det bli bedre?- Temaer kunne vært valgt ut som vi gikk dypere inn i. Mer fokusert undervisning på enkelte temaer, sier Aksel L. Wester.Bare Hitler og Saddam Hussein får full score i undersøkelsen når det gjelder gjenkjennelsesfaktor. - Hvordan Hitler fikk millioner av mennesker til å samle seg om ham og tro på ham, er viktig å vite. Vi sier i dag at andre verdenskrig ikke kunne skjedd igjen fordi vi er så opplyste. Men jeg tror det kunne skjedd igjen for vi er kanskje ikke så opplyste som vi tror, sier Elstad. - Men vet dere hvor mange som ble ofre for Hitlers diktatur?- Det var garantert flere enn ti millioner, men det nøyaktige antallet vet jeg ikke, sier Elstad. Og får støtte av de tre andre.

Les også:

Klikk + og bli varslet ved nye artikler

Les også

Siste fra Innenriks

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Flere bilder

Alle kjenner Hitler og har et negativt inntrykk av Tysklands tidligere diktator. 4,5 prosent av de spurte i undersøkelsen kjenner ikke til Stalin og han kommer dessuten bedre ut på inntrykksskalaen. Foss-elevene Astri S. Lindbæck (17), Teodor A. Elstad (17), Anette R. Dahl (17) og Aksel L. Wester (17) sier de er blitt fortalt at Hitler og Stalin var slemme, men heller ikke særlig mye mer. FOTO: DAG W. GRUNDSETH

Siste nytt