Regjeringen varsler store konsekvenser, spesielt for næringslivet i distriktene, og sier nye veiprosjekter som skal bygges med bompenger, kan bli vraket. Og gled deg ikke for tidlig. Det betyr nemlig ikke at du i fremtiden kan kjøre gratis på ny vei; det kan i stedet bety at veien ikke blir bygget. Bompengeprisene kan bli økt, innkrevingstiden kan bli forlenget og i verste fall kan Norge i tillegg måtte betale tilbake store summer til utenlandske transportselskaper.
Hva er det som kan få så store konsekvenser?
Jo, det er et EU-direktiv som trådte i kraft i mai i fjor, og som skulle vært innført i Norge i juni 2008. Men det ble det ikke. For samferdselsminister Liv Signe Navarsete setter seg fullstendig på bakbena, og nekter så langt plent å følge ordren fra Brussel.
Bakgrunnen er denne:
I Norge kan trafikanter i dag kjøpe seg billigere passering gjennom bomstasjoner ved kjøp av ulike typer brikker og autopassordninger. Rabatten varierer fra 10 prosent på enkelte prosjekter, til 50 prosent ved en lang rekke bomstasjoner. Det gjelder både tunge og lette kjøretøy. Men EU tillater ikke lenger at det gis slik rabatt til godstrafikk. Ifølge det nevnte direktivet kan ikke rabatten for godstrafikken overstige 13 prosent.
Diskriminering.
Norsk bompengerabatt er basert i hvor ofte bomstasjonen passeres. Ifølge EU er det i praksis bare norske transportører som kan oppnå maksimal rabatt.
Og det er ifølge EU ren diskriminering.
Unionen har innført flat rabatt for all godstrafikk i hele EU og EØS-området på 13 prosent. Samferdselsministeren reiste til Brussel i november for å overbevise visepresidenten i EU-kommisjonen, Antonio Tajani, om at Norge må få unntak for bestemmelsen. Hun fulgte også opp i et brev i januar i år. Men nå er svaret fra Tajani kommet, og det er et kontant avslag. Tajani skriver til og med at prinsippet om flat rabatt er det aller viktigste i hele direktivet, og nekter annet enn å gi Norge mulighet til en overgangsordning.
Statssekretær Geir Pollestad sier likevel at kampen ikke er over.
–Vi har ikke gitt opp å få aksept for spesielle norske forhold, og for vårt rabattsystem. Konsekvensen av EUs system vil være store for næringslivet, og da spesielt i distriktene. Det vil også gjøre det mer krevende å få lokal aksept for nye bompengeprosjekter, sier Pollestad.
Konsekvenser.
Det er fordi alle bompengeprosjekter i Norge må ha det som kalles lokalt initiativ. Og Pollestad og andre frykter at det lokale initiativet vil sitte veldig langt inne hvis prisen for dem som bruker bomstasjonene øker sterkt når rabatten kuttes. Endret rabattsystem vil også kunne påvirke finansieringen av eksisterende bomstasjoner fordi andelen tungtransport er ventet å gå ned. Tunge kjøretøy betaler dobbelt så mye som personbiler, og det er ingen som vet hvordan en slik endring vil slå ut.
En konsekvens er likevel rimelig sikker: Det betyr enten at bompengesatsen økes for alle, eller at innkrevingstiden forlenges.
Og kanskje får Norge også en stor regning fra utenlandske transportselskaper ettersom Norge så langt ligger nesten et år på etterskudd med å innføre endringen. Ettersom mange utenlandske vogntog, som frakter gods til Norge, i praksis vil få null i rabatt ved bomstasjoner, kan det nemlig hevdes at Norge skylder dem 13 prosent rabatt, som altså er EUs rabattgrense.
–Direktivet legger opp til å ha tilbakevirkende kraft, men ingen vet hvordan det i praksis skal gjennomføres, eller hvor mye penger det er snakk om, sier rådgiver Vivi Merethe Natvig i Samferdselsdepartementet. Hun er saksbehandler for direktivet, og sier det vil få veldig stor effekt hvis det skal innføres.
–Da må hele bompengeordningen legges om, sier hun.
I Norge er det mange bompengeprosjekter som ofte ligger etter hverandre, og da blir det fort dyrt for bilistene. Derfor tilbys det varierende rabatter på såkalte autopassavtaler.
