Bråket fortsatte etter asyl-opptøyene

Les også:

Sylo Taraku i NOAS kan ikke huske en sommer med så mye bråk. FOTO: SCANPIX

FOTO: Roald, Berit

Aftenposten.no har foretatt en gjennomgang av hendelser omtalt i norske medier i sommer, siden asylsøkere i to dager lagde bråk på Fagerli og Lier ventemottak. Til slutt ble hele mottaket på Lierskogen brent ned til grunnen.

Asylsøkerne ble siden flyttet blant annet til Haslemoen ventemottak. Der har det vært en rekke hendelser og mye bråk hele sommeren.

Men også på andre mottak har det vært slåssing, våpenbruk, branner og krangel som har ført til at politiet har måttet rykke ut.

Hver uke har lokalaviser meldt om hendelser der politiet har blitt tilkalt. De fleste av mottakene der det har vært bråk ligger på Østlandet.

Jeg kan ikke huske at vi har opplevd slike episoder før, og det har vært svært ødeleggende. Sylo Taraku, konstituert generalsekretær, Norsk Organisasjon for Asylsøkere.

Strengere vakthold

- Slike handlinger må få konsekvenser, sier kommunikasjonsdirektør Bente Engesland i Utlendingsdirektoratet. Hun understreker at det store flertallet av asylsøkere og personer som venter på retur ikke lager bråk.

- Men vi ser at det har vært uro i etterkant av brannene på Lier og Fagerli som har gjort at vi radikalt har forsterket mottak med vektere og bemanning, sier Engesland til Aftenposten.no.

- Det sier seg selv at et forsterket vakthold koster penger.

Hun understreker at forsterket vakthold bare kan være en midlertidig løsning og at man ønsker et godt samarbeid med politiet og Politiets Utlendingsenhet.

- UDI er opptatt av at vi får sendt ut av landet folk som ikke har rett til opphold og er veldig opptatt av de programmene som stimulerer til frivillig retur, sier Engesland.

Det sier seg selv at et forsterket vakthold koster penger. Bente Engesland, Utlendingsdirektoratet.

Unge kriminelle

- Hvis det er bråk, er det inne på mottakene, ikke med lokalsamfunnet. På noen av mottakene har det sammenheng med hvem som bor der, folk med avslag, kriminelle og unge menn i en håpløs situasjon som føler en sterk avmakt, forklarer Sylo Taraku i NOAS.

- Fører det at færre får bli i landet til mer bråk?

- Lang ventetid i uvisshet skaper frustrasjon. Og det at stadig færre får opphold og at nesten ingen får midlertidig arbeidstillatelse lenger, gjør ikke stemningen bedre, sier Taraku.

Han mener at asylsøkerne kan oppfatte situasjonen som spesielt frustrerende når dagene blir lange.

- Det har også noe med sommeren å gjøre. Lange dager, kjedsomhet og passivitet og at man føler at man ikke blir hørt.

Justisminister Knut Storberget har tidligere avvist å øke aktivitetstilbudene ved norske mottak.

- De kan ikke forvente at det offentlige skal aktivisere i det vide og det brede, sa Storberget til NRK i juli.