Brannstiftere går fri

• Brannmann røykskadet
• 42 biler trolig påtent - ingen saker oppklart
• Brann i barnehage på Vålerenga

Hvert år registrerer politiet rundt 1000 branner. Omkring hver fjerde brann er ifølge Oslopolitiets branngruppe påsatt. Blant årets branner mistenker politiet at 234 branner er påsatt. Noen ganger er det bare snakk om brann i søppelkasser, andre ganger blir bygninger totalskadet. Bare 13 av årets påsatte branner er oppklart, i betydningen at det foreligger enten dom, forelegg, siktelse eller tiltale.

De fleste sakene er blitt henlagt.

- Vi kan ikke prioritere alle løpende branner som kommer inn, men vi må velge de vi mener er viktigst å ta fatt på, sier Gro Smogeli, leder av Oslopolitiets finans- og miljøkrimseksjon.

Seks branner på én natt

- Ildspåsettelser utføres gjerne av ”omstreifere” som går rundt og lager branner der det er lett å komme til, ifølge Terje Bechmann Dahl, leder av Oslopolitiets branngruppe. De bruker lighteren der det er lett å komme til, som i boder, søppelskur, søppelcontainere og på møbler og andre gjenstander hensatt i fellesarealer i boligblokker.

Natt til 17. april var det for eksempel seks branner i sentrum øst i øst i løpet av noen få timer. Fire barnehager var påsatt eller forsøkt påsatt, og en av barnehagene ble totalskadet. Politiet så sakene i sammenheng. De fikk tips om en konkret person, men bevisene holdt ikke. Politiet fant ingen åpenbare logiske motiv for brannene.

- Vi har en klar formening om at det ofte er mye frustrasjon som ligger bak motivet. Når det blir en brann skaper det mye urolighet i et område, det  blir mye oppmerksomhet, det blir gjerne evakuering og det kan skape utrygghet i bomiljøer, sier Dahl.

Tenner på som en protest

Mange ildspåsettere ønsker oppmerksomhet. Brannene kan være et uttrykk for at de føler seg urettferdig behandlet av samfunnet.

4. august i år brant det for eksempel i en leilighet i Oslo sentrum. Gjerningspersonen tente på leiligheten han bodde i.

 Ifølge rettsboken fra fengslingsmøtet dagen etter forklarte han til politiet at han anså det som "eneste utvei å tenne på leiligheten for at NAV skulle gi han en leilighet han kunne akseptere". Han ble varetektfengslet på grunn av fare for gjentakelse, men ble senere tvangsinnlagt på en psykiatrisk avdeling.

Forsikringssvindel

I andre tilfeller mistenker politiet forsikringssvindel. For eksempel er to personer siktet for forsikringssvindel og skadeverk ved brann i forbindelse med to branner, den ene i en leilighet og den andre i et butikklokale,  på Majorstuen i februar. Den ene av de siktede bodde i leiligheten som ble utbrent. Samme person drev butikk i butikklokalet.

- Det er også de som tenner på for å skjule spor etter annen kriminalitet. Det hender det er bilbranner etter ran. Og det er de som tenner på både kjøretøy og bolig som rent hevnmotiv, for eksempel i gjengoppgjør. Det kan også være for å skade andre personer, sier Dahl.

Han har ikke oversikt over personskader i de påsatte brannene, men sier:

- Leilighetsbrannen på Majorstuen er jo for eksempel i en blokk med mange leiligheter. I slike typer branner sprer røyken seg veldig raskt, og folk kan ihalere røyk, også under evakuering. Røyk kan være veldig skadelig, og det er veldig vanlig etter evakuering av boligblokk at man blir anbefalt en undersøkelse på legevakten.

Dødsbrannen i Urtegata

I år har politiet bare én sak som faller under den såkalte mordbrannparagrafen. Dette dreier seg om en cellebrann i Oslo fengsel. I tillegg er Urtegata-brannen fra 2008, der seks personer mistet livet, fortsatt under etterforskning. En tredje sak er under etterforskning der det også vurderes å bruke denne paragrafen.

Antall branner i Oslo har vært stabilt de siste årene, ifølge Dahl. Så langt i år har de registrert  30 av de 234 mulig påsatte brannene i år er påsatte bilbranner. Som Aftenposten.no har skrevet tidligere har ikke politiet oppklart en eneste bilbrann de siste to årene. I alt har politiet registrert 873 branner i Oslo i år, og 108 av disse sakene er oppklart.

- Bruker mye ressurser på forebygging

Om den lave oppklaringsprosenten sier politiets miljøkrimleder:

- Vår hensikt er å oppklare mest mulig, men vi har også tatt ut en del ressurser på å forebygge ved å kontakte gårdeiere og sørge for at dører er låst, at det ikke ligger papir som kan tennes på og sånne ting. Urtegata-brannen, som er den  alvorligste mordbrannen siden etterkrigstiden, etterforskes fremdeles, og der brukes ressurser. Vi kan ikke prioritere alle løpende branner som kommer inn, men vi må velge de vi mener er viktigst å ta fatt på. Og selv om en brann er påsatt, kan personen  være strafferettslig utilregnelig. Da kan saken som sådan være oppklart, men blir regnet som henlagt  i statistikken, sier Gro Smogeli, leder av finans- og miljøkrimseksjonen.