-
Folk store tro på jernbanesatsing henger sammen med opplevelse av trengsel på veien, tror Lasse Fridstrøm, sjef for Transportøkonomisk institutt.FOTO: STEIN J. BJØRGE
Byfolk foretrekker skinner fremfor vei
Folk i landets 13 største kommuner vil heller bygge jernbane enn vei. Også et flertall av Arbeiderpartiets velgere vil prioritere bane foran vei.
AV: john hultgren , sveinung berg bentzrød
«Hva mener du politikerne bør prioritere i samferdselspolitikken de nærmeste årene – utbygging av veier eller jernbane?» Dette har Respons Analyse spurt den norske befolkningen om, på vegne av Aftenposten.
I landets kommuner med færre enn 10.000 innbyggere er viljen til å prioritere vei helt klar. 65 prosent vil satse på vei, 25 på bane, 10 prosent er usikre. Vei har sterkest støtte i Nord-Norge, og vinner landet sett under ett, med 50 mot 38 prosent.
Men i landets kommuner med flere enn 50000 innbyggere er det motsatt. 48 prosent vil prioritere bane, 38 prosent vei, 14 prosent er usikre. Størst er togviljen i Oslo og Akershus, der 53 prosent vil satse på bane, 35 prosent på vei. De største kommunene representerer ganske nøyaktig en tredjedel av landets befolkning.
Ap slenger seg med
Politisk er det SV og Venstre som er jernbanepartiene. Her vil henholdsvis 80 og 68 prosent av velgerne prioritere bane, 18 og 25 prosent vei. Men også blant Aps velgere er det ifølge målingen flere som vil satse på bane fremfor vei, 47 mot 46 prosent. Her ligger likevel forskjellen innenfor målingens mulige feilmargin, ifølge Respons Analyse.
Størst motstand er det blant Frps velgere, og Høyres, der henholdsvis 19 og 26 prosent vil prioritere bane, 71 og 58 prosent vei.
Aldersmessig er viljen til å prioritere vei fremfor bane sterkest blant dem som er mellom 30 og 44 år, med 56 mot 34 prosent. Viljen til å satse på bane er samtidig størst blant dem under 30 år, med 49 prosent mot 48 prosent for vei.
Spørsmålet er hentet fra samme meningsmåling der Respons målte holdningen til lyntog. Og der 65 prosent av de spurte mente der er riktig å satse på lyntog i Norge, slik Aftenposten skrev påskeaften. Selv blant nordlendinger, som uansett trolig vil se lite til lyntog i sin egen landsdel, er velviljen betydelig. 59 prosent går inn for å bygge lyntog mellom de største byene.
– Dette betyr at politikerne faktisk har ganske stor støtte for å prioritere jernbaneutbygging. Problemet er at det vil ta veldig lang tid. Det finnes ingen kjappe løsninger på dette området, sier Lasse Fridstrøm, sjef for Transportøkonomisk institutt.
– Er det på tross av situasjonen på veiene rundt byene, eller på grunn av den, at folk her vil prioritere jernbane?
– At velviljen er stor rundt de største byene betyr vel at mange av disse personene opplever trengsel på veien, og ser for seg at det er kollektivtransporten som kan løse problemet. Det har i praksis vist seg vanskelig å bygge seg ut av kapasitetsproblemene med vei, sier Fridstrøm.
– Mye av dette er altså logisk. Jernbane er et massetransportmiddel, som egner seg der mange skal flytte og bo samtidig. Samtidig gjetter jeg på at det store flertallet av kommuner på under 10000 innbyggere ikke har jernbane i dag, sier han.
- Et signal
Gorm Kjernli er jernbanepolitisk talsmann for Ap i transportkomiteen på Stortinget.
– Dette er et signal fra våre velgere. De sier at vi skal prioritere jernbane. De har sett hva manglende prioriteringer over mange år har ført til, nemlig togkaos, sier han.
– Hva kan så Ap-velgerne vente seg fra partiet på jernbaneområdet?
– At vi følger opp vedtakene i den eksisterende Nasjonal transportplan. I dag er det her planlagt mer penger til vei enn bane. Ett av mine personlige mål er å snu på dette i neste Nasjonal transportplan. Men jeg er nok mer opptatt av jernbane enn mange andre i partiet, sier Kjernli.
Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa kommenterer resultatene fra meningsmålingen slik:
– Dette forteller at folk har tro på jernbanen!
Les også
Siste fra seksjon
-
«Slik er det å dø, tenkte jeg. Så våknet jeg.»
Leve. Det eneste som demper kvalmen, er de utrolige historiene om hvordan de overlevde.
27 mai 2012 00:40
På forsiden akkurat nå
Siste nytt
Mest lest
Tooji: - Kan ikke annet enn å le
BAKU (Aftenposten.no): - Europa ville ikke ha meg, de tygget meg litt, så spyttet de meg bare ut igjen, sier en lattermild Tooji til Aftenposten.
Er det greit å amme barn til de er fem år?
Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.


Kommentarer