Byråkrati spiser opp forskning ved UiO

Universitetet i Oslo hadde i 2011 1560 årsverk i administrasjonen, 174 flere enn i 2007. Mens Universitetet i Bergen (UiB) i samme periode fikk 84 nye byråkrater og nå er oppe i 780 årsverk. Begge steder tilsvarer det en økning på over 12 prosent.

Over samme femårsperiode har antall vitenskapelige årsverk ved de to universitetene bare økt med 3-4 prosent, viser tallene fra Database for statistikk om høyere utdanning.

Både Mollestad og lederen for studentparlamentet i Oslo Stian Skaalbones er bekymret for byråkratiseringen. Skaalbones sier at studentene heller ønsker seg flere vitenskapelig ansatte, slik at de kan få mer undervisning og tettere oppfølging.

- Vi ble lovet det da Kvalitetsreformen kom i 2004. Men hittil har vi ikke sett noe til det.

Les også

Måtte lage 60 kilo dokumentasjon for å levere kontormøbler

Byråkratiske innkjøpsrutiner i det offentlige koster 30 milliarder skattekroner, viser rapport.

- Vi kan ikke endre på et komma uten at det skal innom mange nivåer. Handlingsrommet er blitt mindre, mener hun.

Kjent med utviklingen

Universitetsdirektør i Oslo Gunn-Elin Aa. Bjørneboe skriver i en e-post at ledelsen er klar over utviklingen, og at den ikke er ønsket. Som forklaring viser hun til økte rapporteringsoppgaver fra eiere og andre offentlige kontrollmyndigheter de siste årene.

«Dette krever store administrative ressurser. Vi har vært i dialog med Kunnskapsdepartementet om dette, noe som har ført til at antallet styringsparametere er kraftig redusert for sektoren.»

Bjørneboe viser også til at UiO har satt i gang et stort prosjekt kalt «Internt handlingsrom». Målet med prosjektet er å drive administrasjonen ved UiO bedre og mer effektivt slik at de kan overføre penger fra administrasjon til forskning og undervisning.

I Bergen peker universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken på at statistikken kan være unøyaktig, fordi enkelte stillinger er blitt kategorisert galt.

- Men uansett har vi hatt en større vekst i administrasjonen enn for vitenskapelig ansatte. Her ønsker vi oss bedre balanse. Men det er ikke noen løsning å kjøpe vikartjenester i stedet for å ansette folk i administrasjonen, sier Elvbakken.

Les også

Vil gi «kjønnspoeng» til menn

Skjev kjønnsfordeling på profesjonsstudiet i psykologi.

Omvendt på Ås

Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim og Universitetet i Tromsø er utviklingen annerledes. De har begge hatt en kraftig vekst i både antall administrativt og vitenskapelig ansatte, og aller kraftigst for sistnevnte. Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås har som eneste i Norge klart å redusere administrasjonen i femårsperioden. Universitetsdirektør Siri Margrethe Løksa mener utviklingen skyldes en bevisst holdning hos ledelsen.

- Vi tar det opp hver eneste gang vi behandler budsjettet: Vi skal ha en effektiv administrasjon, som ikke skal være større enn det som trengs for å betjene fagområdene våre. Det betyr en tøff prioritering av arbeidsoppgaver. Det kan også spille inn at vi er det eneste universitetet som ikke har et ekstra styringsnivå i form av fakulteter mellom instituttene og rektor. Men det får vi nå når vi blir slått sammen med Veterinærhøgskolen, sier Løksa.