Det er 777 kilometer med «svært dårlig» stamvei (europavei og riksvei) i Norge, ifølge fjorårstall fra Statens vegvesen. Dette betyr enten spordybde på minst 2,5 centimeter eller for store ujevnheter i veien.
Mest, både i prosent og lengde, har Troms, med 157 kilometer.
Det hjalp
Det året ble mengden dårlig stamvei redusert med 268 kilometer. Det tilsvarer en nedgang på tre prosentpoeng.
Men allerede året etter vokste antallet kilometer dårlig vei med 118 kilometer. Målingene blir gjort av Vegvesenets spesialbiler.
- Det er ikke det minste overraskende at tallene gikk opp igjen, sier Frps Arne Sortevik.
Hans løsning er enkel, men kostbar: Bruk mye penger!
- Etter tiltakspakken var det tilbake til å sultefôre veinettet. Den rødgrønne regjeringen skryter av at de skal klare å stoppe økningen i etterslepet. Det sier litt om ambisjonsnivået, sier Sortevik.
Dårlig veikvalitet blir koblet til både ulykker, miljø og økonomi.
1. januar 2009 fikk en personbil i Alta skrens idet den skulle opp av sporene på fylkesveien. Ifølge Havarikommisjonen, bidro sporene «vesentlig til ulykken».
NAFs leder for politikk og samfunn, Håkon Glomsaker, tror at alle egentlig er enige om at veistandarden er for dårlig - både bilister, Regjeringen og beboere som Rune Kongsvik.
- I sin tid snakket jeg med tidligere samferdselsminister Kjell Opseth (Ap). Han hadde ett svar: Mer penger og politisk vilje. Det er vel så enkelt - og så vanskelig, sier Glomsaker.
Vestfold og Troms er i hver sin ytterkant av Vei-Norge. 8 prosent i Vestfold og 46 prosent i Troms. Det er andelen vei med dårlig og svært dårlig vei i fylkene som står lengst fra hverandre.
- Norge kan ikke leve med så store forskjeller over tid, mener Håkon Glomsaker i NAF.
Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa har svart skriftlig på spørsmål fra Bergens Tidende. Hun skriver at det er stor forskjell mellom fylkene når det gjelder hvor hovedtyngden av trafikken er.
«Dette er en del av forklaringen på at andelen med svært dårlig eller dårlig dekkestandard varierer mellom fylkene», skriver Kleppa.
Hun nevner også at forhold som klima spiller inn.
Kleppa er uenig i beskrivelsen fra Frps Arne Sortevik, at regjeringen ikke gjør nok. Men hun innrømmer at etterslepet vil være på stedet hvil neste år.
«Mye positivt har skjedd i 2010. Med budsjettet for neste år, stopper vi økningen i vedlikeholdsetterslepet. For 2011 er det regnet med rundt tusen kilometer nytt asfaltdekke», skriver hun.
Hun mener bildet er mer sammensatt, fordi andelen svært dårlig vei gikk noe ned også fra 2009 til 2010 - med én kilometer målt i lengde.
Økningen i den nest dårligste kategorien var langt større.
«Det er dette som gjør at vi samlet får en økning av dårlig vei», ifølge Kleppa.
Langs store deler av veien ved Kalandsvatnet i Fana ved Bergen går det sprekker. Vestlandet har de verste fylkesveiene i Norge.
Kommentarer