Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Politiet refses for lite koordinering og lav grad av straffeforfølgelse.

    FOTO: JONATHAN LIM YONG HIAN

Datakriminelle går fri

Store mørketall og lite etterforskning av dataangrep i Norge.

Les også:

I en høringsuttalelse fra Det nasjonale statsadvokatembetet går det frem at det er store mørketall når det gjelder datakriminalitet i Norge.

Ifølge statsadvokatene kan hackere bryte seg inn på private og offentlige nettverk, med små sjanser for at ugjerningen i det hele tatt blir etterforsket.

- Med så lavt reaksjonsnivå oppnås ingen allmennpreventiv virkning, fordi lovbryterens risiko for å bli holdt ansvarlig åpenbart er meget lav, slår førstestatsadvokatene Siri S. Frigaard og Inger Marie Sunde fast.

Lovbryterens risiko for å bli holdt ansvarlig er åpenbart meget lav. Førstestadsadvokatene Siri S. Frigaard og Inger Marie Sunde.

Kaotisk



Aftenposten har tidligere beskrevet hvordan det har brutt ut full strid mellom Forsvaret og de sivile etatene om en ny nasjonal strategi for cybersikkerhet.

Men også internt i politistanden råder kaotiske tilstander og Statsadvokaten refser politiets manglende koordinering.

  • Etter ti år mangler fortsatt et godt samarbeid i arbeidet mot trusler via elektronisk nettverk.
  • Politiet refses for å i for liten grad bruke rettsanmodninger for å få tilgang til trafikkdata, når man mistenker dataangrep fra utlandet.
  • Politiets datakrimsenter bruker mesteparten av sine ressurser på organisert kriminalitet, ikke dataangrep.

Store mørketall



Kripos bekrefter overfor Aftenposten.no at sakene er vanskelige å etterforske.

- Kriminalitetstypens natur og bruk av elektroniske kommunikasjonssystemer medfører at sporene i slike saker er flyktige. Da de elektroniske sporene ofte befinner seg i andre land, krever sikringen ofte omfattende og tidkrevende etterforskninger i utlandet, sier kommunikasjonsrådgiver Kristin Grasmo i Kripos.

- Dette betinger en enhetlig lagring av kommunikasjonsdata som kan være egnet til å identifisere gjerningsmenn, både i Norge og i utlandet.

- I tillegg kan slike etterforskninger være teknisk krevende, og det vil derfor ikke være mulig at samtlige politidistrikt har spesialkompetansen som kreves. Kripos har også en begrenset kapasitet til å etterforske slike saker.

Etterforsker ikke



Politiets sikkerhetstjeneste har sammen med Etteretningstjenesten sterk kompetanse på datasikkerhet, men etterforsker ikke vanlige dataangrep.

- PST etterforsker lovbrudd mot nasjonens sikkerhet. Flertallet av dataangrep omfattes ikke av dette, sier informasjonssjef Trond Hugubakken.

Ikke svart



Politidirektoratet og Kripos har ikke funnet tid til å gi Forsvarsdepartementet tilbakemelding på den nye strategien for cybersikkerhet innen høringsfristen.

Politidirektoratet, som har ansvaret for koordineringen av politiets innsats nasjonalt, har heller ikke ønsket å kommentere kritikken fra Statsadvokaten.

Les også

Siste fra seksjon

Politiets datakrimsenter advarte allerede i år 2000 om at antallet dataangrep var rakst stigende og at mørketallene var store. Datakriminaliteten er langt mer utbredt i norske virksomheter enn det som fremgår av politiets statistikker.

Å trenge seg inn i datasystemer for å skaffe seg tilgang til beskyttet informasjon. Hackere kan snike seg inn på mange forskjellige måter, for eksempel ved å misbruke passord eller utnytte sikkerhetshull.

Manipulasjon, endring eller sletting av andres data. Eksempler er trojanske hester eller virusprogrammer som kan ødelegge data og programmer eller gjøre anlegget sårbart ved å lage sikkerhetshull. Et annet eksempel er handlinger som skaper overbelastning på dataanlegget eller nettverkslinjen, som medfører at anlegget trer ut av funksjon. Kilde: Kripos

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Tooji: - Kan ikke annet enn å le

BAKU (Aftenposten.no): - Europa ville ikke ha meg, de tygget meg litt, så spyttet de meg bare ut igjen, sier en lattermild Tooji til Aftenposten.

Er det greit å amme barn til de er fem år?

Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger