• Her sjekkes det for DNA-spor på en truse på Rettsmedisinsk institutt.

    FOTO: Stein J. Bjørge

Datatilsynet krever nok en gang sletting av ulovlig DNA-register

Og nå kan det være at Rettsmedisinsk institutt vil føye seg for kravene om å slette DNA-informasjonen til uskyldige, fornærmede og vitner.

Nesten et år har gått siden det ble kjent at Rettsmedisinsk institutt (RMI) lagret DNA-info om tusenvis av nordmenn – inkludert mange uskyldige, vitner og fornærmede. Det er RMI som analyserer resultatene av DNA-prøver som blir tatt av personer som er involvert i en straffesak.

VG Nett avdekket også at politiet var fullstendig klar over praksisen, og at det var en intern konflikt i politiet. Mens Kripos ikke ville at Rettsmedisinsk institutt skulle ha et eget DNA-register, satte ikke Politidirektoratet ned foten for praksisen.

Vet du noe om denne saken? Kontakt Aftenpostens journalist her

Nå har Datatilsynet sendt et endelig vedtak til Folkehelseinstituttet som har overtatt RMI fra Universitetet i Oslo. Der krever tilsynet at det de mener er et ulovlig DNA-register skal slettes

- Ikke lov

Cecilie Rønnevik, seniorrådgiver i Datatilsynet, sier dette om hvorfor de ikke vil gi seg på denne saken.

- De har ikke lov, og Kripos har ikke gitt dem oppdraget i å lagre dette.

Rønnevik åpner for at Rettsmedisinsk institutt kan lagre informasjon som Kripos i dag har lov til å lagre. Men da må Kripos inngå en avtale med instituttet om det, og de må ikke lagre mer enn det Kripos har lov det.

Les også

Datatilsynet: DNA-profiler blir ikke slettet når de skal

Rettsmedisinsk institutt følger ikke loven.

Tidligere har ikke det vært aktuelt, blant annet fordi Kripos ikke har ønsket at Rettsmedisinsk institutt skal sitte på disse opplysningene, men at de selv skal lagre dem – slik de gjør i dag.

Det har gått over ti måneder siden Datatilsynet først forlangte sletting.

- Vi har forventet at instituttet for lenge siden har begynt å rydde opp i dette. Vi vet ikke i hvilken grad de har gjort det, men venter på svar innen fristen vi har gitt dem, sier Rønnevik.

Kan bli «bot» til Universitetet

I Datatilsynets vedtak står det blant annet at RMI «systematisk har gått utover de fullmaktene som instituttets oppdragsgivere eller lovgiver har gitt».

Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet, sier til Aftenposten.no at de også vil vurdere å gi et overtredelsesgebyr for DNA-lagringen.

Les også

Rapport bestilt av Storberget: Mener DNA-monopol truer rettssikkerheten

Forskere mener man må oppheve monopolet på DNA-analyse for å trygge rettssikkerheten

- Vi har ikke tatt stilling til det ennå. Vi vil først få en avgjørelse om det prinsipielle spørsmålet om lagringen.

 

Dersom tilsynet skal gi et gebyr sier Thon at det i tilfelle vil være Universitetet i Oslo som får det, siden det var de som var ansvarlig for Rettsmedisinsk institutt da det skjedde.

Institutt på gli

Jørg Mørland som er divisjonsdirektør ved Folkehelseinstitutt som har overtatt Rettsmedisinsk institutt, sier at de jobber med et svar til Datatilsynet i samarbeid med Riksadvokaten og Kripos.

- Det er de som kan bli skadelidende om ikke all nødvendig informasjon vil tas hånd om. Det samme vil kunne gjelde mistenkte.

Det mest oppsiktsvekkende da saken kom opp i fjor, var at Rettsmedisinsk institutt heller ikke ville slette DNA-informasjon til fornærmede og personer som hadde vært vitner eller sjekket ut av saken. Instituttet viste i fjor til at de trengte det både av hensyn til arkivloven og for å dokumentere sitt arbeid for å opprettholde sin akkreditering.

Divisjonsdirektør og professor Jørg Mørland

FOTO: ARKIVFOTO: ROLF ØHMAN

Mørland kommer derimot med signaler som ingen kom med i fjor fra Rettsmedisinsk institutts side.

- Personopplysninger om vitner og fornærmede skal i utgangspunktet bare lagres fram til saken er avsluttet. Det er viktig å ha referanseprøver tilgjengelige når saken pågår. Men der saken er lukket eller dommen er endelig, er det vanskelig å se grunner til å lagre slik informasjon så sant ikke spesielle forhold av betydning for andre straffesaker eller politiets DNA-register gjør det nødvendig. Etter min oppfatning er dette et syn som det rettsgenetiske miljøet alltid har stått for, mener han.

Jørg Mørland legger også overfor Aftenposten.no til hensynene til akkreditering, at man må veie opp rettssikkerheten og personvernet, mulighet for kvalitetskontroll og samfunnsnyttig forskning må tas med i vurderingen.

Vil ikke lagre alt

Han mener uansett at Folkehelseinstituttet ikke trenger å lagre alle personopplysninger knyttet til DNA-profiler de analyserer og lagrer.

- Jeg ser for meg at vi eventuelt kan lagre den samme informasjonen som Kripos har lov til å lagre. Vi har ingen egeninteresse her, men vil gjøre en best mulig jobb for oppdragsgiverne, sier Mørland til Aftenposten.no.

Les også

Ingen begrensing på hvor mange som kan DNA-testes i krimsaker

Loven sier ingenting om hvor mange som kan bli spurt av politiet om å levere DNA-prøve.

Divisjonsdirektøren sier de ikke har bestemt seg for om de vil føye seg etter alle Datatilsynets krav eller om de vil klage til tilsynet og Personvernnemnda.

- Vi tar uansett denne saken meget alvorlig.

Datatilsynet krever også at Folkehelseinstituttet skal slette personopplysninger som er knyttet til rettspatologiske undersøkelser, samt personopplysninger knyttet til offentlige oppdragsgivere utenom politiet (f.eks. om farskapssaker). Dette ønsker ikke Mørland å gi noen kommentarer til foreløpig.

Kripos ikke i konflikt lenger

Tidligere har Kripos og Rettsmedisinsk institutt vært i konflikt om flere saker, blant annet om DNA-registeret på RMI.

- Hva er årsaken til at dere nå samarbeider om et tilsvar til Datatilsynet, spurte vi Kripos.

- Kripos har gjennom mange år hatt et nært og godt samarbeid med Folkehelseinstituttet. Etter at RMI ble en del av FHI, var det naturlig å gå i dialog med FHI om disse utfordringene slik at det kunne etableres rutiner som både ivaretar Kripos og FHIs behov. Dette innebærer at vi ser på hvilke opplysninger som eventuelt bør og må slettes. Samt hvordan en fremtidig avtale kan utformes slik at FHI har nødvendig hjemmel for å oppbevare opplysninger på vegne av Kripos, svarer Vigleik Antun politiinspektør i Kripos til Aftenposten.no

Les også

DNA fra bare fire gjerningsmenn etter voldtektene i Oslo

Politiet i Oslo har bare klart å knytte DNA-spor til fire gjerningsmenn av de 55 overfallsvoldtektene som ble etterforsket i hovedstaden i fjor.

Kripos har lov til å lagre DNA-profilen til nordmenn som enten er dømt til fengselstraff eller er under etterforskning for et lovbrudd som kan føre til fengselsstraff. I tillegg har de et sporregister hvor det lagres prøver knyttet kriminalitet som man ikke kjenner hvem DNA-et tilhører.

Dette betyr at Datatilsynet kan slippe å kjempe for saken i Personvernnemnda., og at du som uskyldig/offer/vitne og som har gitt ditt DNA i den tro at den ikke skulle lagres, faktisk får slettet informasjonen om det.

Les også

Siste fra Innenriks

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

DNA

  • DNA er arvestoffet vårt. Alle cellene våre, med unntak av blodplater, inneholder DNA. Bortsett fra egg- og sædceller har hver av cellene i kroppen det samme DNA.

  • En DNA-profil kan hentes ut av biologisk materiale, som blod, spytt, sæd, hud eller hår. Den kan brukes til å kartlegge slektskap, til å diagnostisere enkelte sykdommer og i kriminalsaker.

  • Én til to prosent av DNA-et vårt består av gener. Utenfor genene finnes det blant annet områder som består av repeterte DNA-sekvenser.

  • Dette er sekvenser av DNA som består av to til flere hundre baser (basene er «bokstavene» DNA-koden er skrevet i) som gjentas mange ganger etter hverandre.

  • Antall repetisjoner varierer fra person til person og egner seg derfor svært godt til å identifisere personer.

Kilde: Bioteknologinemnda

DNA- reformen

  • Det norske politiets DNA-register består av tre ulike registre: identitetsregisteret, etterforskningsregisteret og sporregisteret.
  • Identitetsregisteret omfatter per i dag dem som har en DNA-profil og som er dømt til fengsel i minst to måneder eller blir dømt til tvungent psykisk helsevern. Også dem som er i etterforskningsregisteret i forbindelse med etterforskning av en sak og blir dømt til noe som er mildere enn 60 dagers ubetinget fengsel havner i identitetsregisteret.
  • Etterforskningsregisteret gjelder dem som har en DNA-profil og er under etterforskning for kriminalitet som kan føre til fengsel.
  • Sporregisteret omfatter DNA-profiler som er knyttet opp mot kriminelle handlinger, men som man ikke kjenner identiteten til.
  • Politiets DNA-identitetsregisteret inneholder snaut 30.000 profiler fra straffedømte personer.
  • Da DNA-registeret først ble opprettet i 1998 var det bare forbrytere som bedrev svært alvorlig kriminalitet som ble lagret i DNA-registeret. Men i 2007 vedtok Stortinget at det skulle gjelde alle som ble dømt til fengselsstraff i to måneder eller lenger. Det har ført til en eksplosiv vekst av nordmenn i DNA-registeret.
  • Stortingsvedtaket åpnet for at alle nordmenn i fremtiden som får en straff, utenom forenklet forelegg, kan havne i DNA-registeret. Det er riksadvokaten som har fått myndighet til å gradvis utvide antallet som skal registreres.
  • Dersom du først er havnet i registeret etter en slik fengselsstraff vil du i utgangspunktet være i det livet ut.

Kilde: Justisdepartementet/Bergens Tidende/Aftenposten.

 

Siste nytt