Datatilsynet tapte om fingeravtrykk for andre gang på kort tid

Pump, pump, pump! Kameratene Fredrik Dale og Oskar Andersson tar i på treningssenteret Fitness24Seven en tidlig fredag kveld.

Senteret er bare bemannet på dagtid, men er åpent hele døgnet. Og for å komme inn på kveldstid og nattestid, må de to kompisene vise fingeren for å komme seg inn på senteret.

Datatilsynet har protestert og krevd at treningssenteret skulle stoppe praksisen.

Men treningssenteret, som klaget saken inn til Personvernnemnda, har nå fått medhold. 

Det betyr at Datatilsynet for andre gang på kort tid får omgjort et vedtak om fingeravtrykk. I mars tapte tilsynet mot Bunnpris i nemnda. Den gang var det snakk om bruk av fingeravtrykk for å sjekke om ølkjøpere er over 18.

Liker ikke å vise fingeren

Men selv om treningssenteret nå uten å få myndighetene på nakken kan bruke fingeravtrykk for å identifisere kundene sine, er det ikke alle som trener som liker det.

- Nei, jeg liker det ikke, sier Fredrik Dale.

Har du tips om personvernsaker? Kontakt Aftenpostens journalist her

Han synes det er dumt at han må vise fingeren.

- Før jeg var her første gang, hadde jeg bare vist fingeravtrykk en gang, og det var i passkontrollen i USA. Jeg synes det hadde holdt med kode og kort.

Denne fingeravtrykkleseren må Fredrik Dale trykke på hver gang han skal inn på treningssenteret utenom dagtid.

FOTO: Arild Færaas

Heller ikke kompisen Oscar Andersson har veldig sans for fingeravtrykkspraksisen.

- Det er litt skummelt.

- Det har med at man spores å gjøre. Man legger igjen et spor hele veien, også her, legger Fredrik Dale til.

Hvorfor de likevel trener på treningssenteret er ifølge Andersson at det er billig.

- Og nå har de vel fingeravtrykket mitt likevel, så jeg kan like godt vise det igjen, sier Dale.

Autentisering

Ifjor høst vedtok Datatilsynet at denne praksisen bryter personopplysningslovens § 12, der det heter at fødselsnummer og andre entydige identifikasjonsmidler bare kan nyttes i behandlingen når det er saklig behov for sikker identifisering og metoden er nødvendig for å oppnå slik identifisering.

Les også

Lovlige innvandrere må vise fingeravtrykk

Justisdepartementet foreslår at innvandrere fra utenfor EØS skal få et kort med en databrikke som inneholder fingeravtrykk.

Men Personvernnemnda mener ordningen ikke er så skummel som det Datatilsynet og de to treningskameratene Aftenposten møtte synes den er. Fingeravtrykkene skal ikke brukes til å identifisere, men autentisere kundene, og § 12 ikke gjelder i dette tilfellet. Årsaken er at fingeravtrykket bare er knyttet opp mot kortet og at det ikke ligger i noen sentral database.

Datatilsynet vil endre praksis

Senioringeniør Helge Veum sier til Aftenposten.no at Datatilsynet tar Personvernnemdas vedtak med fatning, og at tilsynet nå skal sette seg ned og se på hvilke konsekvenser vedtakene får.

- Vi har lenge ment at regelverket har vært for strengt, og vi sendte i 2006 ut forslag til regelverksendringer som gjorde det mindre restriktivt.  Vi må tilpasse vår veiledning ut ifra hva som nå vil være akseptabel bruk av biometri, sier han.

Les også

Fingeren forteller

Våre unike fingeravtrykk ønskes stadig flere steder. Men er det helt uproblematisk å bruke kroppen som identifikasjon?

Han utelukker ikke at denne teknologien vil bli brukt mer fremover, og at det er positivt så lenge teknologien blir brukt på en personvernfremmende måte.

- Det var det i den siste saken, ved at man ikke putter informasjonen i en database, men avgrenser den til autentisering, sier han.

Datatilsynet bekrefter også at de nå vil endre praksis for sin vurdering av slike saker.