Les også:
Eksempel 1: Mannen i 50-årene er blitt betegnet som en av de beste narkotikainfiltratørene i Norge på 1980- og 90-tallet. Den proffe provokatøren var en tidligere narkoman som hadde lurt en rekke narkosmuglere på Østlandet. Oppdrag: Oppsøk, infiltrér og avslør miljøer som selger større mengder narkotika.
Etter at han i 1996 vitnet i en narkotikarettssak, startet represaliene fra det kriminelle miljøet.
Han ble skutt to ganger på åpen gate, fikk psykisk sammenbrudd og klarte ikke å jobbe lenger. Mannen brøt med familien, flyttet til hemmelig sted en annen plass i landet. Nytt navn, ny adresse – et nytt liv. Trygg for hevngjerrige? Nei. Stavanger Aftenblad fant ham, og da kan kriminelle også gjøre det.
Eksempel 2: Kvinnen i 20-årene er opprinnelig fra Russland. Hun var aktoratets hovedvitne i Norges største menneskehandelsak, som startet i Oslo tingrett i desember 2004. Åtte menn ble dømt, hovedtiltalte til 11 års fengsel. Kvinnen ble i flere år misbrukt på det groveste. I dag lever hun i skjul på ny adresse og med nytt navn. Ingen skal kunne spore henne opp, men vi fant henne.
Eksempel 3: Mannen i 40-årene var en av Kjell Alrich Schumanns nærmeste venner. Helt til han i politiavhør avslørte Schumann som Nokas-raner.
At mannen senere prøvde seg på tidenes snuoperasjon og blånektet alt, hjalp lite. Schumann ble dømt for Nokas-ranet, mye på grunn av sin tidligere venns vitnemål. Siden da har mannen flyttet ut av Norge og inn igjen. Før han skiftet navn og flyttet igjen. Umulig å finne? Nei.
Eksempel 4: Thomas Oscar Ingebrigtsen var mannen som knyttet sentrale Nokas-ranere sammen i planleggingsfasen, men som ikke ville delta i selve ranet. Han ble senere en av politiets viktigste informanter under etterforskningen, og i Høyesterett fikk han betydelig strafferabatt. Nå har han og familien flyttet og lever i skjul. Men de elektroniske sporene avslører også ham.
«Strengt fortrolig».
400 trusselutsatte nordmenn lever i dag med «strengt fortrolig» adresse, ifølge Skatteetaten. Problemet er at man bare får innvilget en sperre for ett år av gangen, og det er ofte vanskelig å få forlenget sperren. Derfor skifter mange navn mens de lever på sperret adresse. Så oppheves sperren og de begynner et nytt liv, med nytt navn på ny adresse.
De tre førstnevnte er alle i en slik situasjon. Thomas Oscar Ingebrigtsen lever fortsatt på strengt fortrolig adresse og med mobil voldsalarm, men har foreløpig ikke skiftet navn.
Systemet for å skjule trusselutsatte mennesker i Norge, har åpenbart store mangler. Det tok oss en arbeidsdag med PC og telefon å kartlegge alle de fire personene vi omtalte innledningsvis.
Av hensyn til personenes sikkerhet vil vi ikke opplyse hvordan vi konkret gikk frem. Men vi fant nye navn, boligadresser, jobbrelasjoner, telefonnumre og andre kontaktpunkter.
Lovlige metoder.
Vi brukte lovlige metoder som er tilgjengelige for tusenvis av mennesker i Norge. Kriminelle vil neppe ha problemer med å skaffe seg tilgang til de samme verktøyene.
Stavanger Aftenblad har funnet dokumenter som viser hvilke jobber den russiske kvinnen har søkt i sin nye kommune. Videre kan vi lese hvilken virksomhet Schumanns tidligere venn driver i dag i sitt nye navn, og i ett av dokumentene er hans nye mobilnummer oppgitt. Narkotikainfiltratørens nye liv er også rikt dokumentert gjennom våre søk, og vi kan til en viss grad følge hans bevegelser. I et skriv fra en kommune i hans nye hjemfylke kan vi lese hvor 52-åringen skal oppholde seg de neste to ukene.
–Hvordan fant dere meg, spør den russiske kvinnen når Aftenbladet ringer henne.
–Jeg vet at det er hull i systemet, jeg har selv sett det, sier hun.
–Men ingen har heldigvis funnet meg så langt. Inntil dere ringte i dag, legger hun til.
Politiet reagerer.
Vi spør om hun kan tenke seg å møte oss og fortelle sin historie, om hvordan det er å leve i skjul. Hun sier hun skal tenke på det.
Senere på kvelden får vi en telefon fra Oslo politidistrikt. Kvinnen har ringt sin kontaktperson og fortalt hvor lett vi fant hennes navn og adresse. Nå lurer politiet på hvordan Stavanger Aftenblad gikk frem.
Vi oppgir å ha brukt lovlige metoder, men forteller ikke hvilke. Politiet hevder det skal være umulig å spore opp kvinnen. Men de erkjenner at systemet har svakheter. Vi blir bedt om ikke å ta kontakt med henne igjen.
Virkelig ille.
Kripos er ikke overrasket over våre funn.
–Ordningene med adressesperre og navneendring har betydelige svakheter, erkjenner Atle Roll-Matthiesen. Han er leder av den taktiske etterforskningsavdelingen i Kripos.
–Dette er virkelig, virkelig ille, sier Tove Smaadahl. Hun er leder av Krisesentersekretariatet i Oslo, som har bistått kvinnen.
–Hullene i systemet må tettes straks. Dette kan være livsfarlig for dem det gjelder, sier hun.
Den tidligere narkoinfiltratøren reagerer på en helt annen måte når vi ringer ham og sier at vi fant ham.
Mannen i 50-årene avviser nemlig at han tidligere jobbet som agent for politiet i Oslo, og levde et helt annet liv enn i dag.
–Dette må være feil, sier han.
Men Stavanger Aftenblad har dokumenter med mannens gamle og nye personopplysninger på samme ark.
Schumanns tidligere kompis blir stille når vi forteller at vi jobber med en artikkelserie om folk som er på flukt i eget land, og at vi fant hans nye navn, adresse, jobb og telefonnummer.
Vi spør om han kan være villig til å stille opp og fortelle om sitt liv «på rømmen». Etter å ha tenkt seg om lenge, svarer han:
–Jeg må få ringe deg opp om en time.
Han har fortsatt ikke ringt.
I MORGEN: Thomas Oscar Ingebrigtsen hjalp politiet med å oppklare Nokas-ranet og fikk solid strafferabatt i Høyesterett. Nå forteller han for første gang om livet i skjul.
«Hvordan fant dere meg»? Informanter, infiltratører og tystere tror de lever i sikkerhet. I denne serien viser vi en rekke eksempler på at det ikke stemmer.
