De ulovlige skal telles

Noen tusen mennesker lever i Norge uten å ha lov til å bo her. Myndighetene er ikke i nærheten av å ha en samlet oversikt over hvem de er, hvor de er, eller hvor mange de er. Anslagene i mediene har variert enormt, opp til både ti og tyve tusen, uten at noen har gått god for tallene.Nå vil myndighetene ha mer orden på tellingen. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har bevilget 1,2 millioner kroner til et forskningsprosjekt som skal gjennomføres i løpet av neste år. Initiativet kommer fra Utlendingsdirektoratet (UDI), men selve jobben skal settes ut til et uavhengig forskningsinstitutt.

Antall og motiv.

- Undersøkelsen er todelt. For det første ønsker vi å få gode metoder for å anslå hvor mange mennesker det er snakk om. For det andre vil vi danne oss et bilde av motivene for å oppholde seg i Norge ulovlig, og hvilke erfaringer folk gjør seg i denne tilværelsen, sier lederen av UDIs enhet for statistikk og analyse, Eivind Hoffmann.Kartleggingen vil omfatte en skare av mennesker som har svært lite til felles, bortsett fra den manglende tillatelsen til å være her. UDI deler dem i noen hovedgrupper:* Personer som har kommet inn i landet (fra båt eller over land) uten å ha tillatelse og uten å bli registrert.* Personer som har fått visum eller oppholdstillatelse på falsk grunnlag (falske papirer eller forklaringer).* Personer som har hatt gyldig visum eller oppholdstillatelse som har utløpt.* Tidligere asylsøkere som har fått endelig avslag på søknaden.

De helt anonyme.

Forskerne står overfor en særlig vanskelig oppgave med å anslå over hvor mange mennesker som har krysset grensen og tatt opphold i landet uten å vise pass, uten å søke asyl eller arbeidstillatelse, uten å registrere seg på offentlige kontorer overhodet. Disse innvandrerne er ikke fotografert, ikke avkrevd fingeravtrykk, ikke registrert i arbeidslivet. Mange lever så anonymt de bare kan, og søker ikke asyl før de eventuelt blir pågrepet av politiet.- Vi vil utfordre forskningsmiljøene til å komme med gode metodiske forslag for å finne ut hvor mange som er i denne gruppen. I andre land har forskere oppsøkt møtesteder der man kan vente at slike personer påtreffes, sier Eivind Hoffmann i UDI.I Sverige er det gjort forsøk på kartlegging gjennom anonymiserte opplysninger fra helsevesenet. I Italia har forskere drevet kartlegging på restauranter og kafeer. Metoden forutsetter at forskerne opptrer uavhengig, og ikke blir oppfattet som politiets forlengede arm.Prosjektet som nå igangsettes, er det første i sitt slag i Norge.- Vi har aldri tidligere satt i gang en noe som er så systematisk. Vi kjenner heller ikke til at det foregår en lignende systematisk kartlegging i andre land. Det gjøres anslag noen steder, men vi kjenner ikke til arbeider som tar sikte på å utvikle metoder for å følge dette over tid, sier Hoffmann.- Hvorfor er dette så viktig for norske myndigheter å finne ut av? - For dem som skal utforme en politikk, er det viktig å vite omfanget både av lovlig og mindre lovlig innvandring til Norge, og hvordan utviklingen endrer seg over tid, sier Hoffmann.

- Alle kan returnere frivillig

1709 asylsøkere som har fått endelig avslag, bor på mottak. Men mange flere bor på ukjent sted.Afghanersaker. Irakersaker. Somaliersaker. Stadig oppstår overskrifter om asylsøkere som har fått endelig avslag på sine søknader, men som av politiske eller praktiske grunner blir værende i landet. Også disse menneskene - stadig omtalt som de ureturnerbare- er en svært sammensatt gruppe som er vanskelig å tallfeste.

På ferietur.

- Utgangspunktet er at ingen egentlig er ureturnerbar. Alle kan returnere frivillig etter endelig avslag. Det plikter de da også etter norsk lov å gjøre, sier informasjonssjef Roar Hansen i Politiets utlendingsenhet til Aftenposten. Han viser til at mange har reist på ferieturer til steder som Nord-Irak og Somalia, selv om de påberoper seg beskyttelsesbehov i Norge.Utlendingsdirektoratet fører statistikk over mennesker med endelig avslag som fortsatt bor på mottak. Ved utgangen av september var det 1709. Men ingen våger å tippe hvor mange det er som har reist fra mottakene uten å gi beskjed om hvor de har tatt veien. Bestyreren ser at sengen er tom, og melder fra.Tvangsreturer til Somalia ble denne uken lagt på is av Utlendingsnemnda på grunn av sikkerhetssituasjonen i landet. Politiet er heller ikke i nærheten av å få uttransportert de ca. 200 afghanerne som etter planen skulle tvangsreturneres innen årets utgang. Mange av dem holder seg skjult.