Den store giftkrigen

- Oslofolk burde takket oss. De skulle visst hvor mye dritt vi har fått opp av fjorden. I stedet blir vi fremstilt som kjeltringer.Bas Trond Edvardsen står på dekket på lekteren Riellemed høstens første snøvær om ørene. Han betrakter et gedigent pumpehode plumpe ned i en svovelstinkende grå grøt. Forurenset sjøbunn fraktet midtfjords til øya Malmøykalven. Et av de aller siste lassene som skal pumpes ned på rundt 70 meters dyp. Der det forhåpentlig skal ligge stille.Denne uken gikk siste dose til bunns i det svært omstridte dypvannsdeponiet mellom Oslo og Nesodden. Hensikten med prosjektet, som ble døpt "Ren Oslofjord", var alle enige om: Å rydde opp i mengder med gammel forurensing som har gjort Oslofjorden til en giftpøl.

"Ren galskap."

Mens det siste lasset pumpes ned, henter en av de mest profilerte motstanderne, Knut Chr. Hallan, 19 smekkfulle ringpermer ut av hyllene på kontoret sitt på Rodeløkka. Han kan vise til utallige aksjoner ved deponiet, arrestasjoner og opphold på glattcelle, to døgn i telt utenfor Miljøverndepartementet, høylytt tilstedeværelse på talløse møter med politikere og fagfolk, en turné utstyrt med badekar for å vise at slammet ikke vil legge seg på bunnen, og seks timer i lenker foran Stortinget. Ved to anledninger har han kledd seg ut som cateringbud for å slippe inn bak fagfolkenes murer. Fredag hadde han loggført 2661 timers innsats for å bekjempe prosjektet han betegner som "ren galskap".

På dypt vann.

Men SFT, med et samlet norsk fagmiljø, og ikke minst Naturvernforbundet i ryggen, fikk overbevist de involverte kommunene, Oslo og Nesodden. Rett før jul i 2005 sa begge ja til lagring på dypt vann. Men fra første planlagte nedpumping en blåkald februardag i 2006, var ulike aksjonister på plass for å hindre arbeidene. De fikk bred dekning i mediene. Det var en smal sak å samle 30 000 underskrifter for å få miljøvernminister Helen Bjørnøy til å stanse prosjektet.

"Kjøpte" forsker.

Men Bjørnøy, som sin etterfølger Erik Solheim, stolte på sitt eget kontrollorgan SFT, og måleresultatene som stadig viste at spredningen fra deponiet var i tråd med utslippstillatelsene. Men motstanderne mente at fagmiljøene var kjøpt og betalt.Dermed kjøpte og betalte de sin egen, svenske, forsker med Petter Stordalens penger. Og fikk Stordalens byrå Geelmuyden.Kiese til å hjelpe til med infostrategien. Per-Anders Bergqvist fikk store oppslag for sine målinger av store mengder PCB i fjorden. SFT fikk ikke tilsvarende plass da de viste til at giftnivåene var akkurat som forutsatt. - Det er som å gå til tannlegen. Vondt først, men bedre etterpå, sa en av overvåkerne, Gijs Breeveld fra NGI på en åpen høring i Oslo bystyre.Til tross for innbitt motstand fra opposisjonen har flertallet i Oslo bystyre stått ved sin støtte til "giftdumpingen". På Nesodden derimot, klarte Innbyggerinitiativet, med aktivistparet Are Damman og Elin Leer-Salvesen i spissen, å få saken opp til folkeavstemning. Med seier.- Vanlige folk har badet i Bunnefjorden og skjønner at dette materialet ikke legger seg pent på bunnen, sier Leer Salvesen, som måtte konstatere at kommunestyrets nei kom for sent til å stanse prosjektet.Det siste året har motstanderne brukt ekkolodd for å bevise at slammet ikke ligger i deponiet. Til tross for heftig krangel om metoder med SFT, står de stadig på at minst hvert femte lekterlass ikke er på plass. At prosjektet har fått én stygg ripe i slammet er det ingen faglig uenighet om: En tidligere skipper i Secora, det statlig eide firmaet som står for deponeringen, innrømmet at giftig slam ved flere anledninger ble dumpet rett på sjøen. Politiet har etterforsket saken i 14 måneder og regner med å være ferdige før jul.Hos SFT lurer fagfolkene fortsatt på hva som gikk galt. Hvordan et prosjekt de selv mener har gått helt etter boken nærmest er blitt stemplet som en miljøkatastrofe. De spør seg om de kunne kommunisert og informert bedre.

Hvilken sannhet?

- Vi må bare konstatere at vi ikke har nådd frem. Det bekymrer oss at folk er blitt skremt til å tro at fjorden er blitt mer giftig, sier avdelingsdirektør Marit Kjeldby, som betegner det som et tankekors at motstanderne har så sterk mistillit til de store, solide fagmiljøene SFT bruker. Nå håper hun at bråket i Oslo ikke vil ødelegge for de neste 16 sjøområdene som skal ryddes.Fra sjefsaksjonist Hallan får hun følgende hilsen på veien:- De tror kanskje det er slutt nå. Men sannheten kommer frem til slutt.Det spørs bare hvilken sannhet.