Hvilke deler av Grunnloven skal revideres?
Grunnloven skal få et eget, nytt kapittel om menneskerettigheter hvor dagens rettighetsbestemmelser i Grunnloven samles og en rekke rettigheter legges til.
Hvorfor skal Grunnloven skrives om nå?
Foranledningen er at Grunnloven fyller 200 år i 2014. Revisjonen skal sikre at rettigheter som har sitt utspring i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, nå får plass på høyeste trinn i norsk rett.
Hvilke rettigheter kommer nå inn i Grunnloven?
Mange. Noen av de mest sentrale er: Rett til liv og frihet fra tortur. Forbud mot vilkårlig frihetsberøvelse. Retten til rettferdig rettergang. Et generelt diskrimineringsvern. Utvidet religionsfrihet som også inkluderer rett til tanke- og samvittighetsfrihet. Rett til personvern og personopplysningsvern. Rett til å inngå ekteskap og vern om familien som «grunnleggende enhet i samfunnet». Barns rettigheter og prinsippet om at «barnets beste» skal veie tungt. Rett til utdanning kommer inn for første gang. Det gjør også sosiale rettigheter som rett til helse, tilfredsstillende levestandard og sosial trygghet. Domstolene får rett til å sette lover til side dersom de strider med Grunnloven (prøvingsretten) og inngrep overfor borgerne skal ha hjemmel i lov (legalitetsprinsippet).
Hvilke deler av revisjonen kan det bli strid om?
Det vil trolig bli strid på to områder. Det ene er hvilke enkeltrettigheter som skal med i Grunnloven. Utvalget går f.eks. ikke inn for å ta med retten til asyl og retten til bolig. Derimot har retten til liv og en vektlegging av familien som «grunnleggende enhet» i samfunnet» kommet med – til KrFs store begeistring. Personverntilhengere som Michael Tetzschner (H) feiret i går også at utvalget vil grunnlovsfeste retten til personvern. For det andre vil revisjonen skape debatt om rettsliggjøring av politikken. Forslaget innebærer mer makt til den enkelte borger og til domstolene som skal tolke de mange, nye grunnlovsbestemmelsene. Det rene stortingsflertallet og Regjeringen får mindre handlingsrom.
Hvor er de politiske partiene uenige?
Partiene skiller lag på de mest omtvistede enkeltrettighetene. SV vil f.eks. ivre for å få med rett til asyl og rett til bolig. Det ønsker ikke Frp. Når det gjelder spørsmålet om rettsliggjøring som angår summen av forslagene, hviler mye på Ap. Martin Kolberg (Ap) sier partiet er grunnleggende skeptisk til å overføre mye makt til domstolene. - Den viktigste debatten er rettsliggjøringen. Det er et sentralt, politisk og juridisk spørsmål som vi nå skal gå tungt inn i, sier Kolberg.
Hvilke rettigheter blir stående urørt?
Flere. De to mest brukte grunnlovsbestemmelsene i domstolene blir stående urørt. Det er forbudet mot tilbakevirkende lover og retten til full erstatning dersom du må avstå eiendom. Også den nye ytringsfrihetsparagrafen videreføres.
Hva betyr endringene i praksis?
Samtlige av rettighetene som Lønning-utvalget vil grunnlovsfeste, er allerede beskyttet i internasjonale traktater og norsk lov. Men ved at rettighetene løftes inn i Grunnloven får de beskyttelse mot at de raskt kan endres av et rent stortingsflertall. Dessuten vil domstolene måtte tolke hva som nærmere ligger i bestemmelsene og kan legge økt vekt på en rettighet, som personvernet, fordi det er beskyttet i selveste Grunnloven. - Beskyttelsen av individets grunnleggende friheter og rettigheter i Norge styrkes med dette betraktelig, sier menneskerettighetsekspert Njål Høstmælingen.
Etter 2013 kan Norges grunnlov bli revidert. I går ble forslagene til endringer lagt frem.
