Det blir andre boller
IKKE VASSGRAUT. Det blir et sjokk for myndighetene når sånne som jeg kommer på hjem.
Les også:
FOTO: Indrelid Trygve
Våkner når jeg er utsovet, ca. kl. 08.00. Skrur på kulturnytt. Kunstnerne - som alle er på statsstipend - klager. Igjen. Hva er egentlig nytt her i verden? Forbereder meg til frokosten, som blir to stekte egg, en skive brød.
Bena er skrøpelige, men gjør noen qui gong-øvelser på treningssenteret på hjemmet.
Lunsj. Cæsarsalat med ciabattabrød og en Coca Zero. Blir bare nødt til å ha den Zero’en, altså. Stresser overfor kokken at det alltid skal være romanosalat i en ekte Cæsar. Han har fusket litt de siste dagene.
Ettermiddag. Musikkaktiviteter. I en slags dugnadsånd blant gammelrockerne på hjemmet lager vi til en mimrestund. Dagens tema: Bob Marley og The Doors. Vi gauler: «I shot the sheriff», men nekter å ha skutt deputy’en, og avslutter med Doors’: «Break on through» (to the other side), noe som jo vil ha en viss aktualitet for de fleste av oss snart.
Tar en latte i kaffebaren i kantinen.
Litt avslapning på rommet hvor jeg har proppet ipod’en med gamle musikkfavoritter. På ipad’en får jeg de oppdaterte nyhetsinnslagene i Aftenpostens web–versjon. Som vanlig er det strid i Midtøsten. Papiraviser selges det ikke så mye av lenger.
Kvelds. Middag. 2034-årgangen av Chablis er riktig god, og jeg har kjøpt inn en til å gå sammen med sashimi- og sushimiddagen på hjemmet. Statsminister Torbjørn Røe Isaksen har ikke nok penger til å betale for vinen, trass i at oljefondet fortsetter å kaste av seg noe renter, så den må jeg betale av egen pung. Har egen konto til det formålet. Arvingene får nok allikevel.
Ser på holografi-TV-en, før jeg legger meg.
God natt, god natt.
God bless oss alle.
Siste fra seksjon
-
«Slik er det å dø, tenkte jeg. Så våknet jeg.»
Leve. Det eneste som demper kvalmen, er de utrolige historiene om hvordan de overlevde.
27 mai 2012 00:40
Mest lest
Tooji: - Kan ikke annet enn å le
BAKU (Aftenposten.no): - Europa ville ikke ha meg, de tygget meg litt, så spyttet de meg bare ut igjen, sier en lattermild Tooji til Aftenposten.
Er det greit å amme barn til de er fem år?
Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.
Kommentarer