Utskrift er sponset av InkClub InkClub

InkClub

Dette er de enige om

Vitenskapsfolkene i FNs klimapanel og myndighetsrepresentanter fra 130 FN-land er enige om følgende:

AV: ole mathismoen

11 av de 12 siste årene har vært blant de 12 varmeste siden målingene startet i 1850.

Temperaturen i Arktis øker dobbelt så raskt som i resten av verden.

Gjennomsnittlig havnivå steg med 1,8 millimeter per år fra 1961 til 2003. Fra 1993 til 2003 var stigningen raskere med 3,1 millimeter i året. Den totale havnivåstigningen i det 20. århundre er estimert til 17 centimeter.

Smeltingen av is på Grønland og i Arktis har har bidratt til havnivåstigningen.

Nye satelittdata viser at siden 1978 har sjøisen i Arktis minket med 2,7 prosent per tiår, om sommeren hele 7,4 prosent.

De atmosfæriske konsentrasjonene av CO2, metan og lystgass har økt markert som følge av menneskers aktiviteter siden 1750 og overstiger daramtisk nivået fra før-industriell tid.

Økningen av CO2 skyldes hovedsakelig bruk av fossile brensel som kull, olje og kass. Landbruket har hovedskylden for økningen av metan og lystgass.

Forståelsen av antropogen oppvarming og kjøling er bedre enn nå enn i 2002-rapporten og at det nå kan slås fast med høy overbevisning (high confidence, mer enn ni av ti prosent sjanse) at de økte konsentrasjonene har ført til økt gjennomsnittstemperatur i verden.

Oppvarming av klimasystemet er nå entydig (unequivocal) og er nå påvisbart (evident) utfra observasjoner av økt temperatur i luften og havene, omfattende issmelting og økt havnivå.

Både i havbassengene, i regionene og på kontinentene som sådan er det påvist en rekke varige klimaforandringer. Dette inkluderer bla. høyere temperaturer i Arktis, nedbørsmengde, saltinnhold i havet, vindstyrke og mengden ekstreme værtyper som tørke, flom, tungt regn, hetebølger oog tropiske sykloner.

Oppvarmingen de siste femti årene betegnes som uvanlig sett i forhold til de siste 1300 årene.Det er 125.000 år siden temperaturen i polområdene var særlig høyere enn nå.

Mesteparten av den observerte økte temperaturen kommer "most likely – more than 90%" som følge av økt mengde klimagasser i atmosfæren, som igjen altså skyldes menneskers aktiviteter.

Forventet oppvarming fremover er 0,2 grader i tiåret de neste tyve år. Selv om man skulle klare så store kutt at man fikk stabilisert klimagass-mengden i atmosfæren på 2000-nivå vil temperaturen stige med minst 0,1 grad de neste tiårene. (Det er nå ca. 0,74 grader varmere på koloden enn i førindustriell tid)

Forventer temperaturstigning på mellom 1,8 og 4 grader med en dobling av CO2-mengden i atmosfæren.

Det er laget seks hovedscenarier om utviklingen i utslipp av klimagasser. Fem av dem gir en oppvarming på 2,4 grader og opp til fire grader innen 2100 i forhold til i dag.

Fortsatt økte mengder klimagasser i atmosfæren vil svært sannsynlig, altså mer enn 90 prosent, føre til større klimaendringer i dette århundret enn i det forrige.