Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • - Dette er det verste jeg har sett, sier Magni Hoffstad, kunde på Meny.

    FOTO: Solrun Dregelid

Dette er ikke ost

Det som smelter på pizzaen er ofte helsefarlig fett fra palmeolje.

I butikkene i dag finner man revet ost-produkter, blant annet Pizzatop fra Arla og Revet Økonomi fra Synnøve Finden, som inneholder alt annet enn melkeråvarer. På fagspråket kalles disse produktene analoge oster, som betyr substitutt for ost. I produktbeskrivelsen for disse produktene finner man blant annet vegetabilsk olje (nærmere bestemt palmeolje), potetstivelse, som brukes i produksjonen som et antiklumpemiddel, og farvestoffer. Flere studier har knyttet en fettsyre fra palmeolje, kalt palmetinsyre, til hjerte og karsykdommer. - Ost må være basert på rene melkeråvarer. Innholder produktet fett fra palmeolje, ikke melkefett, så kan man ikke kalle det ost, sier Marianne Antonsen, matfaglig konsulent på Opplysningskontoret for Meieriprodukter, til Aftenposten.no. Opplysningskontoret for Meieriprodukter - kalt melk.no - eies 50/50 av Tine og Q-meieriene. Føler seg lurt
Ifølge Antonsen ligger ikke bare de analoge ostene i butikkhyllene. - Også flere storhusholdninger og pizzaprodusenter har erstattet vanlig ost med analog ost. Årsaken til dette er at den analoge osten er langt billigere å produsere enn vanlig ost, sier Antonsen. Hos restaurantkjeden Dolly Dimple’s blir Arla-osten på pizzaen servert med ti prosent palmeolje. Ifølge Bjørn Vestli, produktsjef i Dolly Dimples-kjeden, er den analoge osten nemlig både bedre og billigere enn ekte ost. Det var i fjor pizzagiganten gikk fra Tine til Arla og erstattet 100 prosent ekte ost med den analoge varianten. Kunde på ICA, Magni Hoffstad, sier hun føler seg lurt av produsentene. - Dette er verste jeg har sett. Jeg ble veldig overrasket over å oppdage at dette ikke er ost, sier Hoffstad. Flere andre kunder Aftenposten.no prater med er like overrasket som Hoffstad over at det de topper pizzaen med, ikke er ost. Daglig leder i Opplysningskontoret for Meieriprodukter, Ida Berg Hauge, sier den analoge osten har en helt annen smak enn vanlig ost. Hun mener forbrukerne burde fått bedre informasjon om hva de kjøper. - Den analoge osten gir en nøytral smak, mens melkefett gir en karakteristisk aroma. For oss er det viktig at forbrukerne vet hva de kjøper, det gjør de mest sannsynlig ikke i dag, sier Hauge. Rådgiver Ellen Bjørkum i Forbrukerrådet sier det kan virke som produsentene av de analoge ostene gir villedende informasjon. - Hovedpoenget med merking og informasjon er at den skal være veiledende og ikke villedende. I og med at produktet plasseres sammen med de andre ostene og at den merkes som den gjør, kan merkingen i dette tilfellet kanskje virke villedende, sier Bjørkum. Hun sier det er Mattilsynet som må ta stilling til om merkingen bør endres. Rådgiver i Mattilsynet, Anita Utheim Nesbakken ønsker ikke å kommentere den konkrete saken, men sier at merkeforskriften som regulerer bruk av varebetegnelser, skal gi forbruker en klar forståelse av hva slags produkt de kjøper. - Det er viktig at bedriftene er seg sitt ansvar bevisst og forsøker å komme frem til klare betegnelser og ikke bevisst eller ubevisst benytter varebetegnelser som er av en slik art at forbruker villedes til å tro at de kjøper et annet produket enn det de faktisk får, sier Nesbakken. Usunt fett
Ifølge forsker på Matforsk, Gjermund Vogt, er det som oftest fett fra palmeolje som blir brukt som substitutt til melkefett i de analoge ostene. Dette er svært ugunstig for helsen, ifølge forskeren. - Denne type fett gir en økt risiko for hjerte og karsykdommer, sier Vogt. Ingrid Ellingsen, klinisk ernæringsfysiolog på Ullevål sykehus, sier palmeolje har mye palmetinsyre og dermed et høyt innhold av mettet fett. - I studier som er gjort har palmetinsyre vist å øke kolesterolet, sier Ellingsen. Men hun påpeker at det er ingenting som tyder på at fett fra palmeolje er mer usunt en melkefett som brukes i ekte ost. - Følger reglene
Administrerende direktør for Arla Foods, Anders Jensen, sier de ikke mener å villede forbrukerne med salget av Pizzatop. - I merking av denne osten forholder vi oss til regelverket. Det står ikke ost på produktet. Dersom regelverket blir endret, vil vi også endre merkingen, sier Jensen. Også markedssjef for Synnøve Finden, Siri Melberg, bruker de samme argumentene for sine to analoge "Revet Økonomi" pizza-oster. - Vi forholder oss til regelverket om merking. Det står ikke ost på produktet, sier Melberg som sier at årsaken til at de bruker den analoge osten er at de ønsker en bredde. Jensen hos Arla sier det ikke er økonomiske årsaker til at de har valgt å fremstille en revet "ost" av blant fett fra palmeolje. - Årsaken er hovedsakelig at vi ønsker å gi osten andre egenskaper. Den blir blant annet hvitere. Den får ikke en annen smak, sier direktøren.Han sier de valgte å bruke fett fra palmeolje fordi det var den sunneste oljen de kunne finne. Han ønsker også å tilføye at Arla har utviklet en teknologi som forhindrer utviklingen av usunne transfettsyrer i Pizzatoppen. Han opplyser om Arla tidligere brukte herdet rapsolje i sin produksjon (som inneholder transfett), men at de nå har gått bort fra denne til fordel for palmeolje. De mener denne palmeoljen er sunnere. Synnøve Finden sier at de bruker herdet rapsolje, ikke palmekjerneolje i sine analoge oster. Mens Arlas "Pizzatop" har rundt 5-6 prosent av hele revet ost-markedet, har Synnøve Findens analoge revet-oster rundt 10-12 prosent av revetost-markedet til forbrukere.

Les også

Kommentarer

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

Relaterte bilder

Arlas pizzatop er ikke en ost. Den inneholder blant annet potetstivelse og fett fra palmekjerneolje. FOTO: Solrun Dregelid

Dette er Tines ekte pizza-ost i butikken. På den påpeker de at "Det er ikke ost alt som smelter". Selv leverer de analog ost til storhusholdninger. FOTO: Solrun Dregelid

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Tooji: - Kan ikke annet enn å le

BAKU (Aftenposten.no): - Europa ville ikke ha meg, de tygget meg litt, så spyttet de meg bare ut igjen, sier en lattermild Tooji til Aftenposten.

Er det greit å amme barn til de er fem år?

Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger