Tusenvis av nabokonflikter må løses i konfliktråd og rettssaler hvert år. Og prisen kan fort bli veldig høy for den som taper.
Sommeren er høytid for å krangle med naboen. Trær og bråk irriterer trøndere nok til å gå til sak mot hverandre. Seks tre meter høye furutrær var utgangspunktet for en typisk nabokonflikt på Moholt i Trondheim, skriver Adresseavisen .
Kom hjem til hage uten trær
Den ene husstanden ville ha trærne som skjerming. Naboen ville ikke ha trær hengende over sin eiendom, og ville ha sol på verandaen. Dermed var konflikten i gang. Til slutt tok naboen motorsagen fatt og kappet ned ett tre og kvistet to andre mens eierne av trærne var på ferie. Saken endte så i retten.
- I denne saken ble det forsøkt rettsmekling uten at man fikk løst tvisten. Meklingen endte likevel med at naboene ble enige om å i alle fall hilse på hverandre, forteller Rune Lium, dommer i Sør-Trøndelag tingrett.
I den påfølgende rettssaken ble trekapperen dømt til å betale erstatning på 63 700 kroner og saksomkostninger på 27 000 kroner. Til sammen kostet det mannen over 90 000 kroner å ta seg til rette på andres eiendom.
Dette krangler vi om
I hovedsak er det fire ting med naboen vi irriterer oss over:
Hva som irriterer mest er sesongbetont. I disse dager får Konfliktrådet flest henvendelser om trær og bråk.
- Nå på sommeren er det dette med trær, trampoliner, innsyn på verandaen og at naboen ikke klipper busker og kratt som gjelder. Ofte er det den ene parten som tar kontakt med oss fordi tålepunktet er nådd, forteller leder i Konfliktrådet i Sør-Trøndelag, Iren Sørfjordmo.
Naboene går til retten
Dommer Rune Lium har fått en rekke nabokonflikter på pulten i løpet av sin karriere. Han tror mange av konfliktene heller kunne vært løst utenfor rettslokalet.
- I mange av konfliktene tenker jeg at det partene trenger ikke er en dommer, men en megler. I veldig mange av sakene prøver vi også med rettsmegling, prøver å få partene til å prate ut med hverandre rett og slett, sier Lium.
Kastet ut med sine 14 ildere
Noen må betale mer enn penger etter endt nabokrangel. I borettslag kan det ende med at den ene parten må flytte ut av boligen sin.
- De sakene blir enda mer dramatiske. De som bor i eneboliger og krangler om trær må tross alt bare betale for seg. I borettslag kan du bli nødt til å selge leiligheten din, sier Lium.
Dommeren husker et eksempel hvor en kvinne ble tvunget til å flytte fra leiligheten sin på Kattem. Naboene som bodde under kvinnen hadde i lengre tid klaget over skraping i gulvet ovenfor og vond lukt. Etter gjentatte klagebrev fra borettslaget og til slutt en oppsigelse, gikk saken til retten.
Før rettssaken gjennomførte Dyrevernnemnda en inspeksjon hos kvinnen. Der oppdaget de at kvinnen hadde 14 ildere boende hos seg. Hele leiligheten var full av bur, ildere, avføring og en enslig, sky katt, står det i rapporten fra nemnda. Kvinnen unnskyldte seg med at nemnda kom på en dårlig dag. Rettssaken endte med tap for kvinnen. Hun måtte flytte ut, og attpåtil betale saksomkostninger på nesten 50 000 kroner.
Billigere å møtes i Konfliktrådet
De alvorligste konsekvensene kan avverges hvis partene møtes i et konfliktråd i stedet, hevder Iren Sørfjordmo.
- Begynn gjerne med et møte i konfliktrådet. Det er i hvert fall gratis, sier rådslederen som kan vise til god statistikk i nabokonflikter.
- Ni av ti avtaler som skrives under hos oss blir overholdt. Det er vel og merke i de sakene hvor partene faktisk møtes, sier hun.
Et problem kan nemlig være at partene nekter å møte hverandre ansikt til ansikt. Da kan ikke konfliktrådet hjelpe, siden det hele er basert på frivillighet.
- I en rettssak er det ikke sikkert at du vinner saken, selv om du føler den er opplagt, og da kan det bli dyrt. Dersom den ene parten er misfornøyd i et meglingsmøte, så har ikke noen av partene tapt. De har bare prøvd, sier Sørfjordmo.
