Forverring.- Hvis man allerede har allergi, ser vi en markant forverring som følge av partikler fra dieseleksos. Det ser også ut til at partiklene kan utløse allergi som er latent, sier Martinus Løvik. Han er avdelingsdirektør i avdeling for miljøimmunologi ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Løvik har ledet et norsk forskningsprosjekt som har sett på hvordan ulike partikler i forurenset luft har betydning for allergi og astma.Undersøkelsen viste at det er de minste partiklene som har størst negativ effekt på helsen. Dieseleksos inneholder rundt hundre ganger så mange kullpartikler som eksos fra bensin. Partiklene fra dieseleksos er svært små; under ti tusendels millimeter i diameter. Fordi de er så bitte små, blir de svevende mye lenger i luften enn andre tyngre, grovere partikler.I det norske prosjektet ble det gjort forsøk med mus. I USA er det gjort lignende forsøk med mennesker. Allergikere fikk partikler fra dieseleksos i nesen sammen med pollen fra burot. De fikk da en mye sterkere allergireaksjon enn de fikk av pollen alene. Forsøkene viste også at mennesker lettere utviklet allergi mot noe de ikke var allergiske mot fra før, etter å ha blitt utsatt for partikler fra dieseleksos.

Flere med diesel

Tre av ti nye biler som ble kjøpt i februar går på diesel. I februar i fjor var to av ti dieselmotorer.- Forurensning fra dieseleksos er en større helsefare enn asfaltstøv, som det har vært mye oppmerksomhet rundt i Norge de siste årene. Det er bekymringsfullt at det selges stadig flere privatbiler med dieselmotor, selv om bilindustrien arbeider med å gjøre diesel renere. Og det er jo slett ikke bare snakk om eksosen fra privatbiler. I tillegg har vi tungtransporten som bruker diesel, og båter og anleggsmaskiner som bruker diesellignende drivstoff, sier Løvik. I tillegg til det norske prosjektet, har Løvik, sammen med doktorgradsstipendiat Unni Cecilie Nygaard og postdoktorstipendiat Torunn Alberg, deltatt i et EU-prosjekt, hvor det ble samlet inn luftprøver fra Oslo, Roma, Amsterdam og Ludz (i Polen). Også dette prosjektet, som nylig er avsluttet, viste at partiklene fra dieseleksos er mye verre for allergikere enn andre partikler.

Ny måling

Selv om det i Norge er blitt gjort systematiske målinger av luftforurensningen siden 1992, blir ikke partiklene fra dieseleksos fanget opp godt nok. Det skyldes at man bruker vekten av partiklene som mål på helserisiko. Siden diesel-partiklene er så små, må det ekstreme mengder til for at de i det hele tatt skal gi utslag på vekten.Martinus Løvik mener luftforurensning må måles på en annen måte for å kunne angi reell helsefare.- Dagens målemetoder er ufullstendige. Men her er det i gang en utvikling internasjonalt hvor man så smått begynner å måle finere partikler. Det har også vært gjort forsøk med nye måter å måle på i Trondheim, sier Løvik.