Utskrift er sponset av InkClub InkClub

Disse tingene gjør oss lykkelige

Her kan du søke etter nøkkelord, du kan stemme på dine favoritter og du kan finne de mest populære. Jo rødere knappene er, desto mer populære er lykkelistene bak dem. Leserne har sendt Aftenposten 10.000 ting som gjør dem lykkelige.

For en uke siden kunne lesere av Aftenpostens lørdagsavis hygge seg med journalist Kjetil Østlis Det beste i livet - Her er ti ting som gjør livet verdt å leve.

Samtidig ble leserne oppfordret til å sende inn sine tipunktslister. Responsen har vært enorm, til nå har 450 sendt oss sine livsberikende stunder.

I grafikken øverst kan du boltre deg i de innsendte listene. Akkurat nå rundt 11.000 lykkestunder fra leserne.

Du kan også sende inn din egen liste. ( Se skjema nederst i saken)

I ordskyen over ser du hvilke ord som går igjen i de innsendte listene, de mest brukte ordene er størst. Foto: Atle Brunvoll/Wordle.net

Kaffelykke



Svarene er mange og varierte, men på den annen side er det mange ord og følelser som går igjen og som knyttes til lykke.

Kaffe er et slikt ord. Kaffe gjør folk lykkelige.

Kankje ikke så rart når nordmenn er i verdenstoppen når det gjelder kaffedrikking. Årlig drikker vi ti milliarder kopper av det sorte gullet, som for mange er ensbetydende med et være eller ikke være om morgenen.

Og som det heter i Benny Andersens «Svantes lykkelige dag»: Livet er ikke det værste man har, og om lidt er kaffen klar.

Det sosiale gjør lykkelig



- Nordmenn er oftest lykkelige når de har det godt sosialt, når de har et nært forhold til familie og venner, sier professor ved institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Ottar Hellevik.

Han er forfatter av boken «Jakten på den norske lykken» der funnene er basert på svar fra representative utvalg av befolkningen i et stort intervjuprosjekt som ble påbegynt i 1985 av Norsk Monitor, og som gjennomføres annethvert år av Synovate.

Alt lykkefokuset kan bidra til å skape høye forventninger som kan redusere den daglige lykkefølelsen. Forsker ved NOVA, Thomas Hansen

- Ut fra svarene fant vi noen ting som tilsynelatende betyr mye. Ved siden av det sosiale, er god helse viktig. Det er høyere lykkenivå hos dem som er fornøyd med egen helsetilstand, sier han.

Andre ting undersøkelsen viser er at fornøydhet med egen kropp spiller inn på lykkefølelsen, og det å ikke ønske seg yngre enn det man er. Det å føle nasjonal stolthet har også en positiv effekt, det samme har fremtidsoptimisme på egne og samfunnets vegne.

Økende interesse for lykke



Ottar Hellevik FOTO: SCANPIX

FOTO: Bendiksby, Terje

- Det er en økende interesse blant folk for dette med lykke og livskvalitet. Grunnen tror jeg at nå som nordmenn har det så bra materielt sett og trygghetsmessig, så søker vi høyere verdier og er opptatt av å selvrealisere oss. Dermed er vi også opptatt av hvordan vi føler oss og har det i hverdagen, sier Thomas Hansen ved NOVA, som blant annet har forsket på livskvalitet.

Men, advarer forskeren:

- Alt lykkefokuset kan bidra til å skape høye forventninger som kan redusere den daglige lykkefølelsen. Det er blitt tabubelagt å ikke ha det bra. Og nordmenn liker å fremstå som lykkelige utad, det er en forskjell fra tidligere. Dette gjør seg gjeldende blant annet på Facebook.

- Men hva det å fremstå som lykkelig gjør med det faktiske lykkenivået er noe annet. Jo mer man tenker og grubler på hvordan man kan få det bedre på de livsområdene man ikke er helt fornøyd med, jo vanskeligere kan det bli. Det gjelder å tenke minst mulig på det og heller leve i nuet og engasjere seg i ting, sier Hansen.

Han peker på at i den tredje verden og i andre kulturer har man ikke tid til å gruble på sånt, dette er også land med lavere depresjonsrate.

- De har nok å stri med i det daglige til å rekke å være misfornøyd med hvordan ting kunne vært, dessuten er et sterkt, sosialt samhold er faktor som slår inn positivt og gjør at lykkenivået er høyere enn hva levestandarden skulle tilsi, sier han.

Å gå på myk bunn i grønne skoger er noe av det som gjør livet verdt å leve, skrev Kjetil Østli. FOTO: SCANPIX

FOTO: SARA JOHANNESSEN

Rikest gjør lykkeligst, eller?



De to forskerne har imidlertid en litt ulik oppfatning av om penger gjør nordmenn lykkelig.

- Vi er ikke så opptatt av penger, det har kanskje med å gjøre at de fleste har det relativt greit. Hos dem som tjener 500.000 eller mer er det nesten ingen forskjell i lykkenivå, sier Hansen.

I funnene som boken «Jakten på den norske lykken» baserer seg på derimot, ble forskerne overrasket over nettopp hvor mye økonomi betyr for en høy lykkefølelse.

- Velstanden i Norge har jo økt dramatisk, mens lykkenivået for nasjonen som helhet har vært temmelig stabil. Derfor har man også tenkt at det økonomiske betyr mindre. Men av svarene fra folk så jeg at på et gitt tidspunkt er lykkefølelsen høyere jo høyere inntekten er. Det er heller ikke tegn til at effekten av god økonomi avtar med stigende inntekt, sier Hellevik.

Video

 

- Gøy å synge høyt i bilen!

- Gøy å synge høyt i bilen!

Ved siden av det sosiale, er god helse viktig. Det er høyere lykkenivå hos dem som er fornøyd med egen helsetilstand. Professor Ottar Hellevik.

- Lykkenivået er høyere blant dem som tjener over 1 million enn blant dem som ligger mellom 800.000 og en million, legger han til.

Han mener at en grunn til at velstandsveksten ikke har ført til noen vesentlig stigning i det norske lykkenivået, er at den har ført med seg en vekst i krav og forventninger til det materielle.

Norge skårer høyt



Thomas Hansen FOTO: NOVA
- Skandianavia og Norge kommer ut veldig «happy» på internasjonale sammenligninger og undersøkelser, sier Hansen.

- Det at de skandinaviske landene og Nederland skårer høyt, tror jeg skyldes at de er små, velstående land hvor det er små økonomiske forskjeller. Sammenligning og det relative er viktig for folks lykkefølelse, sier Hellevik.

- Et annet typisk trekk ved Norge er at vi ikke har en stor gruppe ulykkelige i landet som trekker ned snittet, slik man ser det i USA for eksempel. Folk flest svarer 8 eller 9 på lykkeskala fra 1 til 10, sier Hansen.

Les også

Kommentarer

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Tooji: - Kan ikke annet enn å le

BAKU (Aftenposten.no): - Europa ville ikke ha meg, de tygget meg litt, så spyttet de meg bare ut igjen, sier en lattermild Tooji til Aftenposten.

Er det greit å amme barn til de er fem år?

Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger