Dobles bensinprisen, vil vi kjøre mindre

- Jeg er bare så innmari glad i å reise på lange turer, sier Westskog.

«Ja, tenke det; ønske det; ville det med, – men gjøre det!»

På Cicero, senteret for klimaforskning i Forskningsparken i Oslo, er det mange som kunne gjort Ibsens strofe fra Peer Gynt til sin.

Innrømmelsene sitter løst rundt bordet. For klimaforskerne vet svært godt hva som skal til for å få klimagassutslippene ned – men gjøre det? Det er det ofte verre med.

- Jeg spiser masse kjøtt, har bil og pendler til Stockholm nesten hver helg fordi kjæresten min bor der, sier seniorrådgiver Christian Bjørnæs (38).

Forskningsleder Hege Westskog (47) har riktignok bil som går på biodrivstoff og er vegetarianer.

- Men jeg er så innmari glad i å reise. Alt annet jeg bidrar med for å slippe ut mindre CO ₂, er jo peanuts sammenlignet med de lange flyreisene, sier Westskog.

I høst var hun på ferie i Stillehavet, på Fiji-øyene og New Zealand. Til sommeren går turen til Chile og Brasil.

- Vi er vel som folk flest ganske schizofrene i våre bidrag til klimakampen, sier 47-åringen.

Liv og lære spriker

Aftenposten skrev i går at OECD mener det bør bli betydelig dyrere å bruke bil i Norge. Bakgrunnen er at klimagassutslippene fra transportsektoren, spesielt på vei, har skutt i været. For selv om de fleste nordmenn oppgir at de stoler på FNs klimaadvarsler, viser flere nye studier at nordmenn i egen hverdag turer frem som tidligere – i stadig større biler og på enda lengre turer.

En ny rapport fra Cicero, som ennå ikke er offentliggjort, viser at bilbruk og luftfart peker seg ut som det området hvor avstanden er størst mellom hva vi selv mener vi burde gjøre, av hensyn til klima, og hva vi faktisk gjør. Studien som er skrevet av Westskog og to kolleger, er basert på en undersøkelse blant 2000 nordmenn som er intervjuet både i 2008 og 2010. Spriket mellom liv og lære er for eksempel langt mindre når det gjelder avfallshåndtering.

Vil ha SUV

Trenden bekreftes av at stadig flere nordmenn kjøper store biler – som slipper ut mye CO ₂. Siden 2005 har markedsandelen for store biler, flerbruksbiler og terrengbiler økt med 6,4 prosent ifølge nye tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken.

Også rapporten «Klimakur 2020» bekrefter bildet av at det skal mye til for at nordmenn lar bilen stå i stort monn. Rapporten ble offentliggjort i fjor.

- Det skal svært store endringer i bensinpriser til før mange endrer adferd. To til fem kroner i tillegg på bensinpriser, gir veldig små virkninger, oppsummerer Kjell Werner Johansen, forsker ved Transportøkonomisk Institutt (TØI). TØI står bak analysene av klimatiltak på transportområdet i Klimakur.

Nordmenn flest har råd til å kjøre like mye bil og fly – selv med høyere priser, forklarer Johansen.

- Lønningene de siste 10–12 årene har steget mer enn drivstoffprisene. En norsk husholdning bruker i gjennomsnitt tre prosent av sitt totale konsum på drivstoff. Å legge på 10–20 prosent på drivstoff betyr ikke mye for folks totale økonomi, sier Johansen.

25 kroner literen

Klimakur oppsummerer derfor med at det må et skikkelig prissjokk til for at nordmenn lar bilen stå oftere.

Beregninger viser at en doblet bensinpris, opp mot 25 kroner literen, gir store utslippskutt fra bilbruk.

Reduksjonen i utslipp utgjør i så fall ca. 8 prosent av den totale reduksjonen av CO ₂ på hjemmebane som Stortinget har satt som mål innen 2020. Beregningene forutsetter at prissjokket på bensin kombineres med utbygging av Intercitytog, bedret frekvens for langrutebusser, halverte kollektivtakster og doble bomtakster. En doblet flypris er beregnet å gi utslippskutt i samme størrelsesorden.

Klimakur danner utgangspunktet for Regjeringens arbeid med ny klimamelding som skal være klar til høsten. Den politisk mest krevende delen av meldingen er nettopp tiltak for å kutte CO{-2}-utslipp på hjemmebane frem til 2020.

Savner politisk mot

Over kaffekoppene på Cicero er det ingen som tror en bensinpris på 25 kroner literen er nært forestående. Men klimaforskerne etterspør politikere som går foran – også for å holde klimaforskerne selv mer i ørene.

- Flere politikere må gå foran. Det er vanskelig å måle, men flere studier antyder at folk aksepterer strenge krav og rammer – dersom de gjelder for alle, sier Hege Westskog.

- Vil du droppe turene til Chile og Fiji dersom Stortinget vedtar skyhøye flyavgifter?

- Jeg ville flydd noe mindre. Men det viktigste poenget er å skape rammebetingelser for individer og næringsliv som gjør at utslippene går ned. Vi kan ikke overlate til den enkelte å løse klimaproblemene, sier Westskog.

- Klimadebatten handler for mye om hver enkelts moral; hva vi bør og ikke bør gjøre. Jeg opererer innenfor de rammene politikerne har satt for meg, samtidig mener jeg at rammene må skjerpes slik at alle må bidra mer, fortsetter Christian Bjørnæs. Han vedgår likevel at han ville bruke bilen like mye som nå - selv med doblet bensinpris.

- Jeg bruker bilen til Hemsedal for å stå på ski og til Sjoa for å padle. Det er veldig upraktisk å ta kollektivt dit, avslutter Bjørnæs.