– Jeg tror ikke det er tilfeldig at returavtalen med Etiopia er kommet i stand samtidig med at vi ser en økning 
i bistandsoverføringene, sier generalsekretær Ann-Magrit Austenå i Norsk organisasjon for asylsøkere.

– Det er heller ikke tilfeldig at innholdet i avtalen skiller seg radikalt fra innholdet i returavtalene med Afghanistan og Irak. Det gjelder blant annet friheten som etiopiske myndigheter har til å disponere pengene slik de selv ønsker, fortsetter Austenå.

Asylsøkere som returnerer frivillig til Etiopia, får 15 000 kroner hver i utreisestøtte. I tillegg overføres opptil 30 000 kroner pr. returnert person til finansiering av reintegreringstiltak.

– Det spesielle med Etiopia er at de 30 000 ikke overføres til en uavhengig tredjepart som administrerer disse integreringstiltakene, men går direkte til etiopiske myndigheter. Den etiopiske staten kan selv definere innholdet i disse programmene, og rapporterer selv hvordan pengen
e blir brukt. På toppen overføres 26 000 kroner pr. returnert til den etiopiske stats lokalprogrammer. I disse inngår også den sterkt omstridte tvangsflyttingen av nomadiske folkegrupper i forbindelse med salg av jord til internasjonale selskaper og store damprosjekter, sier Austenå.

Hun besøkte Addis Abeba i februar. Utenlandske diplomater var da ifølge Austenå svært overrasket over at Norge hadde inngått avtale som muliggjorde tvangsreturer.

Økte bistanden

Under klimaforhandlingene i Durban i desember inngikk miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) avtale med statsminister Zenawi Meles i Etiopia om å gi opptil 350 millioner norske kroner i året til skogbruk, energi- og landbruksprosjekter, ifølge Development Today. Fra før ligger Etiopia inne med rundt 200 mill. kr over bistandsbudsjettet. Dermed har bistanden økt til 550 mill. kr.

Sverige reduserte ifjor bistanden til Etiopia fra 250 til 145 millioner svenske kroner, fordi en rekke nye lover har forverret menneskerettighetssituasjonen.

Etter flere års forhandlinger mellom Norge og Etiopia om en returavtale for asylsøkere, løsnet det i januar da Meles undertegnet.

– Kan det tenkes at økt norsk bistand påvirket Meles til å stille seg positiv til returavtalen?

– Dette er helt adskilte saker, er alt statssekretær Torgeir Larsen (Ap) i Utenriksdepartementet vil si. Han undertegnet avtalen for Norge. Men Larsen viser til at returavtalen sorterer under Justisdepartementet, mens bistanden ligger under Erik Solheims del av UD.

Foreslo kobling

I 2009 foreslo Høyres Trond Helleland å belønne land som tar imot asylsøkere i retur med mer bistand. – Det vil vi se på, sa statssekretær Pål Lønseth (Ap) da.

– Det har ikke vært konkret knyttet bistandsvilkår til returavtalen fra etiopisk side. Det var ikke en del av forhandlingene. I hvilken grad det har påvirket villigheten til å inngå avtalen, vet ikke jeg, svarer Lønseth nå.

– Men er dette en overordnet bevisst strategi fra Regjeringen?

– Jeg kjenner ikke til at det er lagt inn vilkår. Det må du spørre UD om.

Lønseth sier at det har vært en diskusjon om å knytte bistand til returavtaler, men at Regjeringen ikke har utviklet noe konsept for dette. Han synes det er naturlig å drøfte det videre.

Advarer mot å la barna få bli


Å sende ut asylsøkerfamilier med små barn kan være følelsesmessig vanskelig, men nødvendig, mener statsminister Jens Stoltenberg.

På årsmøtet i Oslo Arbeiderparti gikk statsministeren hardt ut mot dem som vil presse frem at asylsøkere som har fått avslag får bli, selv om de har barn født i Norge.

Han advarte kraftig mot at politikere blander seg inn i enkeltsaker og på den måten gir inntrykk av at norsk asylpolitikk er i ferd med å liberaliseres. Da frykter han at det kommer en ny flom av asylsøkere, som sprenger kapasiteten både når det gjelder mottak og saksbehandling.

Politisk flertall

Stoltenberg mener at det fortsatt er et solid politisk flertall for at Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda skal ta stilling i enkeltsaker. På spørsmål om hvordan han opplever å lede en regjering som sender barn født i Norge til Etiopia, svarer han:

– Alle partier på Stortinget er enige om at vi trenger en asylpolitikk som gjør at barn med familier kan sendes hjem, spørsmålet er hvor vi setter grensen. Han ville ikke svare direkte på om det kan være til barns beste å bli sendt til et land de aldri har vært i.

– I reglene står det at barnas interesser skal bli tatt hensyn til, men ikke at barnas interesser skal trumfe, at det er det eneste hensynet. Der er det bred enighet på Stortinget. Han svarte heller ikke klart på om enkelte foreldre utnytter barna for å få bli.

Skal ikke premieres

– Jeg er opptatt av å lage et system der man ikke premieres for å bruke barn, når man har fått et klart vedtak om å forlate landet.

Etter at den nye SV-ledelsen har uttalt seg kritisk om utsending av barn til Etiopia, mener Stoltenberg fortsatt at han har solid ryggdekning for dagens politikk.

Til partifellene i Oslo sa han at politikerne kan vedta nye retningslinjer for saksbehandlerne. Men da må de ta konsekvensen, som sannsynligvis blir en kraftig strøm av asylsøkere som ikke har det tilstrekkelig ille i hjemlandet til å få varig opphold. Dermed vil enda flere barn bli sendt hjem.