Døde de av latskap?

De første som kom til huset den sommeren, ble møtt av et uvirkelig syn. Året var 1873, og tromsømannen Fritz Mack skrev ned hva han fant i det såkalte svenskehuset på Svalbard, der 17 selfangere ble værfast høsten i forveien. I gangen lå fem døde selfangere under en presenning. Ti andre lå døde i sengene sine. Det var gått et halvt år siden noen hadde vært i live. Mack beskriver møtet som grusomt.De to som døde først skal ha vært gravlagt, men graven er aldri blitt funnet. De 15 omkomne ble lagt i en fellesgrav.

Fant dagbok.

I dag, 135 år senere, er dødsfallene fortsatt et mysterium. 17 overvintrende selfangere sovnet tilsynelatende inn. En av mennene, Karl Albertsen, skrev dagbok, og i denne kommer det frem at de alle var erfarne selfangere. De spiste av svensk hermetikk som befant seg i huset, og tok regelmessig meteorologiske undersøkelser. De fanget rein og fugl, og hadde rikelig med mat da vinteren satte inn, kan man lese.Men ifølge den svært så nøkterne dagboken, endret situasjonen seg raskt. Allerede i november skriver Albertsen om utetemperatur og vind, og "i natt kom Gud og hentet Hans Hansen hjem til seg".Julaften rapporterer han at alle var syke, uten å nevne mulig sykdom. Mye tyder på at Albertsen var den nest siste som døde.

Sliter med dødsårsaken.

De mange dødsfallene vinteren 1872-1873 er fortsatt et uløst mysterium. I ettertid har fagfolk hevdet at mennene døde av latskap. Fortsatt sliter pårørende med det de mener er et feil og urettferdig ettermæle. I datidens medier ble dødsfallene omtalt, og flere antydet at latskap var dødsårsaken. Ekspedisjonen fikk også kritikk for å ha vært dårlig forberedt.- Det var i årene som fulgte mye stygg og uverdig omtale av de 17 i avisene, sier lokalhistoriker Kjell Kjær.Professor i medisin Ulf Aasebø og Kjell Kjær i Tromsø ønsker nå å finne svar på gåten. De har søkt om å få åpne massegraven, for å ta ut en prøve for analyse. Sysselmannen har anbefalt søknaden, mens Riksantikvaren har avslått. Nå er Miljøverndepartementet i ferd med å avgjøre anken.- Dette er et mysterium mange fortsatt ønsker et svar på, vi mener mennene ble blyforgiftet. Hermetikken var forseglet med bly. Av dagbøkene går det frem at de drakk og spiste rett fra boksene. Blyforgiftning fører til sløvhet, før man dør. Svaret kan ligge i gravene, og dermed kan ettermælet til fangstmennene bli rettet opp, sier Kjær.

Fredet kulturminne.

Sammen med Aasebø reiser han til Svalbard 14. august, med håp om positivt svar fra departementet. De har leid inn offentlig godkjent analysefirma, og en rådgiver fra Sysselmannen skal påse at gravåpningen følger etiske regler. Kulturminnerådgiver Per Kyrre Reymert hos Sysselmannen anbefaler åpning. - Det er viktig å få vite dødsårsaken. Kanskje kan dette rette opp ryktet til de døde selfangerne, sier han. Men riksantikvaren står på sitt. - En grav er et fredet kulturminne, og de som ligger der skal ha fred, sier historiker Susan Barr hos Riksantikvaren. Hun mener hensikten med en mulig gravåpning er interessant, men man er ikke sikker på at det kommer noen konkret dødsårsak.- Ettermælet til de døde kan rettes opp på mange måter, blant annet gjennom artikler som belyser muligheten for blyforgiftning, sier Susan Barr.