Døren på gløtt for å hente hjem norsk Stasi-materiale

• Disse kortene kan avsløre norske Stasi-hemmeligheter
• Rosenholz-filenes historie  

CIA sitter med kopier av arkivkort som kan avsløre det østtyske sikkerhetspolitiet Stasis aktivitet i Norge. Kortene innholder navn på tyske agenter, norske medhjelpere og kanskje også intetanende nordmenn som Stasi ville knytte til seg.

Arkivkortene, som kalles Rosenholz-filene, ligger hos CIA i Langley, USA. Vil norske myndigheter sørge for å hente kortene hjem? spurte Anders B. Werp (H) justisministeren i Stortinget i kveld.

Han ville også vite hvilket innsyn statsråd Grete Faremo vil gi forskere, presse og almenhet i dette arkivmaterialet.

I sitt svar signaliserte Faremo vilje til å hente det historiske materialet hjem, men hun tok enkelte forbehold.

- På tide å tenne lyset

Høyre-representanten Anders B. Werp begrunnet sitt spørsmål slik:

- Da Lund-kommisjonen la frem sin rapport i 1996, ble lyset slått på i Politiets Overvåkningstjenestes arkiver, sa Werp med henvisning til opprullingen av den ulovlige overvåkningen av venstreradikale nordmenn.

- Det er på tide å tenne lyset også i den norske delen av Stasi-arkivet, fortsatte han.

- I den grad Rosenholz-filene avdekker ulovlig aktivitet som ikke er foreldet, må sakene etterforskes og eventuelt føres for rettsvesenet. For det andre vil det være en måte å få leget endel av sårene etter den kalde krigen. Det at man er omtalt i Stasi-arkivet behøver ikke å innebære at man var agent. Rosenholtz-arkivet kan bidra til å renvaske dem som har hatt denne mistanken hengende over seg, argumenterte Høyre-representanten.

Videre er det viktig å blottlegge diktaturers infiltrasjon og metoder, la han til.

Werp minnet om Stasi-forskeren Helmut Müller-Enbergs ferske rapport, som viser at Norge var viktigere for Stasi enn tidligere antatt. 85 prosent av 1886 Stasi-rapporter om Norge handlet om norsk politikk, militære spørsmål og etterretningsvesen.

Nå må Rosenholz-filene hentes og hjem og åpnes, konkluderte Werp: - Målet må være tilgjengelighet basert på velprøvde regler som ivaretar rettsikkerhet, forskning og rikets sikkerhet, sa han.

Faremo betinget positiv

Justisminister Grete Faremo sa hun er imponert over Werps store kunnskap om Rosenholz-filene. Hun ga til kjenne at hun er usikker på noe av den informasjon hun selv sitter på. Ifølge hennes opplysninger befinner de norske Rosenholz-filene seg i Berlin, noe Werp straks tilbakeviste med henvisning til den forskning han har kjennskap til.

- Jeg er positiv til at vi skal gjøre nærmere undersøkelser vedrørende det å få hentet materialet til Norge, sa Faremo. Men dette ligger ikke under PSTs (Politiets sikkerhetstjenestes) mandat, la hun til.

Det en selvsagthet at hjemføring av Rosenholz-filene er Justisdepartementets ansvar. Nå må vi undersøke hvordan og når dette kan skje. Jeg lover at jeg skal gå inn i dette med full kraft. Justisminister Grete Faremo

Også når det gjelder en eventuell åpning for forskning må det gjøres nærmere vurderinger, slik at sikkerhetsaspektene ivaretas, mente hun.

Werp var ikke helt fornøyd med svaret:

- Statsråden har gode intensjoner. Men i hennes svar var det få spor av aktiv handling eller ønske om å løfte saken videre, repliserte han.

Faremo presiserte da sitt svar: - Jeg er enig i at dette er historisk viktig materiale og at dette kan bringe nytt lys over den kalde krigens historie også for Norge. Målet må være å sikre tilgang til materialet og få det belyst, men også å ta vare på sikkerhetsmessige forhold. Dette er forhold som kan være krevende for mange, sa hun.

- Går inn i dette med full kraft

Ingjerd Schou (H) likte ikke Faremos påpekning av at hjemføring av Stasi-materiale ikke ligger under PSTs mandat.

- Nei, det er ikke PSTs ansvar, men det er Regjeringens ansvar, understreket Schou.

Til dette svarte Faremo at Schou slår inn åpne dører:

- PSTs oppgave er å bekjempe kriminalitet. I 1996 endte bruken av POT med full stopp. Derfor er det en selvsagthet at hjemføring av Rosenholz-filene er Justisdepartementets ansvar. Nå må vi undersøke hvordan og når dette kan skje. Jeg lover at jeg skal gå inn i dette med full kraft, sa Faremo.

Hun la til at Regjeringen skal orientere seg om hvordan Rosenholz-filene er håndtert av nabolandene og se om det er nyttig å hente informasjon herfra.

Viste til egne erfaringer

Faremo gikk også inn på sin tidligere befatning med temaet:

- Dette er en sak som jeg sammen med tidligere justisminister Kari Gjesteby (1990-92, red anm) hadde svært mye med å gjøre i den tiden da vi som ett av flere Nato-medlemmer var opptatt av å få tilgang til denne informasjonen. Og så kjenner mange til hvordan den oppgaven ble forsøkt løst, og hvorfor det derfor fikk en bråstopp i 1996, sa hun.

Dette året kom Lund-rapporten, som avslørte ulovlig overvåkning av norske borgere, blant dem Lund-kommisjonens medlem Berge Furre. Faremo hadde vært justisminister i perioden 1992-96 og var nå olje- og energiminister. Avsløringen førte til at statsminister Thorbjørn Jagland "ofret" Faremo og ba henne gå av.

Jakten på Rosenholz-filene

Dette er bakgrunnen for kveldens debatt i Stortinget:

50 utenlandske forskere henvendte seg i høst til norske myndigheter og ba om tilgang til de "norske" Rosenholz-filene. De vil skrive den kalde krigens historie og avdekke det spill Stasi drev i Norge.

De opprinnelige Rosenholz-filene er ødelagt, men kopier befinner seg hos CIA i Langley, USA. Noen filer er hentet hjem til Norge. Men hittil har det ikke vært kjent om norsk sikkerhetspoliti har sikret seg samtlige filer eller bare noen få.

Forskerne ønsker innsyn i samtlige filer - primært ved at Norge henter hjem kopier fra CIA og overleverer dem til Stasi-arkivet i Berlin, slik at de tilflyter det sterke Stasi-forskningsmiljøet der. Høyre og Frp har oppfordret Regjeringen til å etterkomme forskernes ønsker.