Hver eneste uke dømmes mennesker i Norge til å betale en annen person erstatning eller oppreisning. Det kan være etter å ha utøvet grov vold, fysisk eller psykisk overgrep, eller etter å ha utsatt vedkommende for handlinger preget av tvang - som for eksempel tvangsekteskap eller andre overgrep innen familien.
Gatevold
Nettopp nå, i julebordstiden, vil mange kunne oppleve å bli utsatt for vold. Byen syder av festkledde mennesker, alkoholen renner fritt, det er lange køer for å komme inn på stappfulle utesteder, og ut på natten starter kampen om ledige drosjer. Det er lett å komme i tumulter, knuffing og uhell - eller å bli utsatt for regelrett vold som kan gi konsekvenser for resten av livet.
Er du så uheldig at du blir skadet i en voldsepisode, vil det trolig bli en politisak av det, som til slutt vil ende i rettsapparatet. Her vil ikke gjerningsmannen bare kunne dømmes til straff og fengsel, men også til å erstatte skaden han har påført deg. Dette forutsetter imidlertid at du selv har fremmet krav om erstatning.
Men hvor stor vits er det i å kreve erstatning av en som hverken har penger eller noe ønske om å gjøre opp for seg? Egentlig ganske stor - dersom skaden har skjedd som følge av en straffbar handling. For uansett gjerningsmannens økonomi og innstilling, om han er rik eller fattig, vil staten overta ansvaret og betale ut erstatningen - til de som har krav på det.
Loven
Det er loven om voldsoffererstatning (voldsoffererstatningsloven) som gir rett til erstatning etter et voldstilfelle. Lovens paragraf 1 sier at "Den som har lidd personskade som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, eller dennes etterlatte, har rett til voldsoffererstatning fra staten etter reglene i loven her."
Loven sikrer dermed at skadelidtes krav mot skadevolder går over på staten. Det er altså staten som er ansvarlig for utbetalingen.
Kontoret i Vardø
Dette skjer gjennom Kontoret for voldsoffererstatning i Vardø. Hit skal alle søknader om erstatning komme til slutt – enten det foreligger en dom i saken eller ikke.
Og Kontoret for voldsoffererstatning har vide hjemler til selv å vurdere og å avgjøre en erstatningssak. Kontoret kan utbetale oppreisning og erstatning selv om politiet har henlagt saken, eller om gjerningsmannen er ukjent. Det kan også overprøve og endre en erstatningssum fastsatt av retten.
- Som hovedregel følger vi dommen, men vi kan også gå høyere - eller lavere. Det siste skjer ytterst sjelden, sier Ivar André Holm, informasjonsansvarlig ved kontoret.
I fjor fattet Kontoret for voldsoffererstatning 3901 vedtak, hvorav 72 prosent fikk innvilget erstatningssøknaden. De siste par årene har erstatningssakene øket kraftig, og bare første halvår i år fattet kontoret 2459 vedtak. Nå kommer også den store mengden erstatningskrav etter terroren 22. juli inn.
Terrorsakene
Hittil har kontoret fått inn 156 erstatningskrav i forbindelse med terrorsaken, og det er varslet langt flere. Hvordan disse sakene skal behandles er i følge Holm ennå ikke politisk avklart. Men terrorsaken krever uansett en kraftig styrking av kontoret, og allerede er prosessen i gang med å styrke kontoret med 11 nye hoder.
- Vi har så langt forskuddsbehandlet nær 30 saker etter 22. juli. Kontoret kan tilkjenne forskudd der man har hatt et betydelig økonomisk tap, og dette gjør vi for å forhindre at søkerne skal havne i et økonomisk uføre før vi får ferdigbehandlet saken.
Oppreisning
Det er ikke mulig å utbetale forskudd på oppreisning. Men den som har krav på oppreisning, behøver derimot ikke å dokumentere noe som helst økonomisk tap eller utlegg. Denne erstatningen ble tidligere kalt erstatning for tort og svie, og er en betaling som skadevolder kan idømmes av moralske og preventive grunner.
Den utmåles helt skjønnsmessig, og det skal etter lovens ordlyd særlig legges vekt på handlingens art, hvor lang tid forholdet har pågått, om handlingen er et misbruk av slektskapsforhold, omsorgsforhold, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte.
For enkelte tilfeller av oppreisning, har Høyesterett satt klare normer: En oppreisning for forsettelig drap – utbetalt til etterlatte – ble for et års tid siden fastsatt til 200 000 kroner. I mai ble oppreisning etter voldtekt hevet fra 100 til 150 000 kroner.
- I Generelt er det i norsk rett ikke tradisjon for veldig høye oppreisningsbeløp. I de fleste sakene vil det ligge på mellom 10-75 000 kroner, sier Holm.
Flere muligheter
Mens krav om oppreisning vanligvis kommer opp i forbindelse med at straffesaken behandles i retten, vil svært mange først kreve erstatning for økonomiske utgifter på et senere tidspunkt. Dette kan dreie seg om store tannlegeutgifter, kostnader til medisinsk og psykologisk behandling, tapt arbeidsfortjeneste - og andre utgifter.
Erstatning for økonomisk tap skal nemlig dokumenteres og utmåles svært nøyaktig – også for hvilke fremtidige tap og utgifter du vil få. Det samme gjelder den tredje erstatningsformen – ménerstatning - som skal kompensere for redusert livsutfoldelse. Her krever Kontoret for voldsoffererstatning at det foreligger en speisalisterklæring, og erstatningen utmåles etter NAVs invaliditetstabell.
- Det er derfor ikke uvanlig at slike erstatningskrav først kommer opp minst fire år etter at skaden skjedde. Det er ofte nødvendig å vente til skaden har stabilisert seg for å vite hvor stort tapet er, sier Holm.
