I forrige uke ble Arfan Bhatti dømt til åtte års forvaring. Han ble dømt med et «ja» fra juryen. De fant ham skyldig i drapsforsøk. Uten begrunnelse.
Nå kan dommen mot Bhatti bli opphevet. Landets førstelagmenn frykter det kan bli utfallet, dersom Høyesterett kommer frem til at juryen i lagmannsretten ikke kan avgjøre skyld uten å gi begrunnelse.
Høyesterett behandler nå en konkret ankesak begrunnet med at juryen har avsagt fellende kjennelse som ikke inneholder annen begrunnelse enn «ja» som svar på de spørsmål juryen ble forelagt. I behandlingen vil Høyesterett mest sannsynlig støtte seg på en nylig avsagt dom fra Den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).
Belgisk dom.
13. januar fant EMD at juryordningen i Belgia er i strid med menneskerettighetene, fordi det ikke var rettferdig rettergang.
–Høyesterett kan derfor komme frem til at dagens norske juryordning er i strid med menneskerettighetene. Hvis det skjer, står vi overfor en akutt og meget vanskelig situasjon, sier Tor Langbach, direktør i Domstolsadministrasjonen. Drapsdommer og andre alvorlige dommer kan bli opphevet, frykter Domstolsadministrasjonen og flere førstelagmenn. Men ingen tør spekulere i hvor langt bakover i tid den eventuelt vil få tilbakevirkende kraft.
Også behandling av alvorlige forbrytelser som står på vent, kan bli utsatt i det uvisse. Juryer kan bli suspendert. Juryer kan bli bedt om å begrunne avgjørelser.
Hvert år behandler Norges seks lagmannsretter cirka 300 saker med jury. Akkurat nå står 136 jurysaker på vent, hvorav de aller fleste er berammet i løpet av de nærmeste månedene. Men stadig kommer nye saker inn.
Førstelagmann Dag Bugge Nordén i Agder er bekymret for utfallet.
–Vi er veldig opptatt av hvordan vi skal unngå at disse avgjørelsene blir opphevet senere på grunn av saksbehandlingsfeil, sier Bugge Nordén.
Førstelagmennene skal nå drøfte hvilke konsekvenser det kan få for verserende saker.
–Dette blir et problem for oss alle, og da er det ønskelig at vi forholder oss likt til dette, sier han.
Domstolsadministrasjonen er forberedt på at det verste kan skje og forsøker nå å analysere utfallet. –Situasjonen kan fort bli veldig akutt. Da må vi ha tenkt gjennom alle mulige utfall, sier Tor Langbach.
Dødsstøtet.
Ståle Eskeland, professor i strafferett ved Universitetet i Oslo, er imidlertid ikke i tvil om hva som vil bli konsekvensen.
–Praksis er at Høyesterett bygger på avgjørelser fra Den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). Hvis Høyesterett finner at saken fra EMD er parallell sak, vil jeg anta at Høyesterett må legge den saken til grunn for sin avgjørelse. Det vil i så fall bety dødsstøtet for juryordningen slik vi kjenner den. Det blir en helt nødvendig konsekvens, sier Eskeland.
Eskeland mener Høyesterett neppe vil ta stilling til konsekvensene av den avgjørelsen de fatter, selv ikke at det vil bety slutten på juryordningen.
–Det er etablert kontakt mellom Domstoladministrasjonen og departementet for å drøfte de spørsmål som kan melde seg, sier Gunnar A. Johansen, kommunikasjonssjef i Justisdepartementet.
Hvis Høyesterett konkluderer med at juryen i lagmannsretten ikke kan avgjøre skyld uten begrunnelse, kan Arfan Bhattis ferske dom for drapsforsøk bli opphevet. Til venstre Bhattis forsvarer, John Christian Elden.
