Den katolske kirke i Norge får hvert år flere henvendelser fra personer som mener de er demonbesatt eller plaget av onde ånder.
Noen av disse er slik at den katolske kirke mener det er «forsvarlig å foreta en eksorsisme». Kirken hemmeligholder hvor mange eksorsismer de gjennomfører i året, men sier det skjer i «ny og ne».
Teksten fortsetter under videoen:
- Slik gjennomførte han en eksorsisme:
Etter ordre fra Paven i Roma har den katolske kirken i Norge nå utnevnt en egen eksorsist. Hvem dette er vil ikke kirken fortelle. Kun biskopen og hans nærmeste medarbeidere kjenner identiteten til vedkommende.
Det eneste som er kjent er at eksorsisten er svensk, og at han vil ta oppdrag i Norge. Eksorsisten er også en mann, ettersom det må være en prest. Kun menn er prester i den katolske kirken.
- Kirkeloven foreskriver at alle bispedømmer skal ha en eksorsist, forklarer sokneprest pater Frode Eikenes som også understreker at bare autoriserte eksorsister kan gjennomføre en demonutdrivelse i den katolske kirken.
- Spesielt i vår tid utsetter folk seg for ond innflytelse. Det ingen grunn til å tro at det ikke er behov også i Norge, mener Eikenes.
- Demoner kan plage mennesker
- Vi tror at det eksisterer åndelige personer, der både Gud, djevelen og englene er personer uten en fysisk kropp, forklarer Pater Olav Müller. Den 82 år gamle pateren fra Trondheim er den fremste eksperten på eksorsisme i den katolske kirke i Norge, og har selv også gjennomført eksorsismer.
Det er demoner og onde ånder den katolske kirke tror kan ta bolig i, og plage, mennesker.
Müller mener imidlertid at menneskets sjel ikke kan bli besatt, men at djevelen og hans demoner kan overta en persons fysikk gjennom at denne personen gjør unaturlige bevegelser eller har en blasfemisk språkbruk som i utgangspunktet er unaturlig for personen. Slike manifestasjoner er blitt vist gjennom filmer som «Eksorsisten».
Teksten fortsetter under videoen:
Slik skjer en eksorsisme i den katolske kirke:
- I Norge er det mer vanlig med det vi kaller «sataniske anfektelser», der mennesker blir konstant plaget av åndsmaktene. Det kan oppleves som at menneskene har blasfemiske tanker og skygger som invaderer dem. Mange av dem står på randen av selvmord. Da ringer de ofte til oss, forklarer Muller.
Spiritisme kan gi besettelse
- Hvordan kan man bli besatt? - Årsaken til en besettelse er ofte flørting med okkulte ting. Spiritisme for eksempel, er livsfarlig. Det samme om man driver med okkulte ting som å gå til spåkjerringer og heksedoktorer, påstår Muller, og henviser til de alternative messene i Oslo og Trondheim som steder der det flørtes med okkulte krefter. - Jeg synes det er farlige steder, sier han og mener at jo større utbredelse nyreligiøsistet får, desto større blir behovet for eksorsisme. - Kan man bli besatt av å gå på alternativmessene? - Jeg utelukker det ikke, men det behøver ikke være en momentan besettelse. En besettelse kan snike seg inn gradvis som en prosess. Det vet vi har skjedd, hevder pateren som samtidig understreker at dersom man lever et liv uten å flørte med okkulte krefter er man utenfor fare for å bli besatt. Påstanden om at alternativmessen er et sted der man utsetter seg for faren for å bli besatt, avvises av messens arrangører. - På alternativmessene har vi et bredt spekter av grupper, også de som står i en okkult tradisjon. Men messene er et lavterskeltilbud der man ikke trenger å være overbevist for å delta, sier daglig leder av Alternativmessen Øyvind Solum, som avviser at man kan bli demonbesatt av å delta på deres messer. - Man utsetter seg ikke for større fare ved å delta på våre messer enn andre steder. Jeg tror dette er mer snakk om at kirken ikke klarer å forholde seg til det 21. århundre, hevder Solum.
Myteomspunnet
Demonutdrivelse er en av de mest myteomspunne prosessene i den katolske kirken. Fra filmer som Eksorsisten fra 1973 har man sett hvordan djevelen tar kontroll over en person og hvordan presten og eksorsisten i flere dager sloss med mørkets krefter.
Det har flere ganger skjedd at personer har blitt drept mens en prest har forsøkt å drive djevelen ut av personer. En slik hendelse ble dramatisert i filmen «The Exorcism of Emily Rose» som en person blir drept under en mislykket eksorsisme.
Teksten fortsetter under videoen:
Se utdrag av eksorsisme-ritualet:
.
Den katolske kirke mener kraftige fysiske manifestasjoner ikke er unormalt ved eksorsismer. Spesielt ved tyngre og vanskelige tilfeller kan det skje. - Under tyngre seanser kan personen miste bevisstheten eller miste kontroll over musklaturen sin. De kan begynne å sveve, eller gå til fysisk angrep på eksorsisten. Men i de aller fleste tilfeller er en eksorsisme en nøktern affære som foregår i stillhet.
Mister kontroll
I Norge har det fra tid til annen også vært lekfolk som har forsøkt seg på demonutdrivelser. På 70-tallet var det grupperinger på Vestlandet som fikk mye oppmerksomhet fordi deres forsøk på eksorsisme førte til at mange fikk forsterket sine psykiske problemer. De fleste kristne kirker praktiserer demonutdrivelser i større eller mindre grad. Den katolske kirke har imidlertid svært strenger regler og ritualer for hvem og hvordan en eksorsisme skal foregå. Reglene foreskriver at en person som mener seg, eller noen i nær familie, være besatt må ta kontakt med sin katolske biskop. De blir så henvist til helsevesenet for psykologisk og psykiatrisk undersøkelse. - Dersom legen sier at personen er frisk, kan vi begynne prosessen med en eksorsisme, forklarer Muller. Biskopen vil da sette personen i kontakt med eksorsisten, som undersøker med familie og nærmiljø om hvordan besettelsen utarter seg. Så skal eksorsisten gjennomføre en prøveeksorsisme. Det vil si at presten, uten at pasienten vet det, skal gjøre korsets tegn, sprute vievann (vann velsignet av den katolske kirke) på personen, eller be i det skjulte for personen. Alt dette for å se om demonen eventuelt manifesterer seg. Først etter dette kan man eventuelt starte selve eksorsismen med den antatt besatte personen. Ritualet for denne inneholder bibellesning, lesning av trosbekjennelsen og bønner der man både ber Gud befri personen, samt bønner der man befaler de onde ånder forlate personen.
Les hele eksorsisme-ritualet her: http://www.catholicdoors.com/prayers/english/p01975b.htm Et par ganger i året
Det er imidlertid ikke ofte den katolske kirke gjennomfører eksorsismer i Norge. Et par ganger i året er det pasienter som kvalifiserer til eksorsisme, er det eneste Aftenposten får oppgitt fra Oslo katolske bispedømme, som hemmeligholder antallet eksorsismer utført. Frem til nylig har det ikke vært noen offisiell eksorsist i Norge, men biskopen har likevel enkelte ganger gitt dispensasjon til at enkeltprester kan utføre en eksorsisme. - Besettelse er i grunnen et randfenomen. Satans innflytelse på historien er en helt annen. Det er heller de tusener av små impulser han sender til mennesker, og spesielt maktmennesker, hevder Muller og henviser til despoter som Stalin, Hitler og Mussolini som han mener ikke var besatt, men som likevel representerte det onde i stor grad.
- Satan er virksom i Norge
Muller har en klar formening om hvorfor det er andre land i verden der eksorsisme er langt vanligere enn i Norge:
- Ved en eksorsime blir det åpenbart at satan og onde ånder eksisterer. I katolske strøk i av verden hvor man tror det finnes onde demoner, der kan besettelser finne sted. Men det ville ikke være smart av djevelen å manifestere en besettelse i Norge. Det er her i landet færre og færre som tror det finnes onde åndsmakter og utdrivelse av et menneske vil jo da demonstrere djevelens tilstedeværelse og eksistens, mener pateren. Han mener likevel at satan er virksom i Norge i dag.
- Ja, det er jeg ikke i tvil om at han er, sier pater Olav Muller.
