Utskrift er sponset av InkClub InkClub

Drosjekø i retten

Over 300 drosjeeiere kan bli økokrimdømt etter den store drosjesvindelen i Oslo. Politiet er klar for masserettssaker med opptil ti personer i hver sak.

Les Aftenpostens artikler om drosjejukset


Foreløpig er fem drosjeeiere tiltalt for blant annet brudd på regnskaps- og ligningsloven. Disse fem sakene skal opp i retten samtidig i løpet av høsten. Men det er duket for tidenes økokrimsak med flere og større masserettssaker mot grupper av drosjeeiere i tiden fremover. For å få alle de rundt 300 sakene unna i rettsapparatet, ønsker politiet å kjøre grupper av drosjeeiere inn i felles rettssaker.- Her skal store deler av en hel bransje under rettsbehandling. Av økonomiske og praktiske grunner kan det være aktuelt å kjøre opp til ti tiltalte inn i samme sak. Ellers kan disse sakene ta flere år. Det er viktig å få sakene unna også av hensyn til de berørte, sier politiadvokat Ragnvald Brekke ved finans- og miljøseksjonen i Oslo politidistrikt.

Stort løft.

Det er tidligere reist tvil om politiet har kapasitet til å bringe alle disse sakene for retten fordi det vil beslaglegge store ressurser. Nå er all tvil ryddet til side.- Disse sakene skal vi føre frem til retten uansett, forsikrer visepolitimester Roger Andresen i Oslo. - Vi vil vurdere hvordan vi skal avvikle sakene etter at de fem første er ferdig for retten. Det er stor sannsynlighet for at vi velger en mal som er foreslått fra finans- og miljøseksjonen.Det betyr at man åpner for store masserettssaker. Allerede tidlig i sommer ble det sendt et notat som utredet hvordan man skulle håndtere et stort antall drosjesaker.- Retten gikk med på å ha fem tiltalte i første runde. Vi vil trolig samle saker med likhetstrekk for å spare arbeid og tid, sier Ragnvald Brekke.I tillegg regner politiet med at de etterhvert får flere tilståelsessaker. Så langt er to slike saker sendt retten, og to andre er på vei. Det er grunn til å tro at tilståelser vil gi strafferabatt, og at flere av drosjeeierne vil foretrekke en slik løsning.

Beslag i utlandet.

Etter Aftenpostens avsløringer om drosjejukseres eiendommer og næringsvirksomhet iblant annet Pakistan, vil trolig enkelte tiltaler bli utvidet. For å få kloa i eiendommer i Pakistan må jukserne tiltales for skattesvik med krav om inndragning. Det er fasit etter de første møtene i det norskpakistanske politisamarbeidet.Drosjeeierne som er tatt for svart omsetning, er ilagt tilleggsskatt. For å unngå problemstillinger rundt dobbeltstraff, er ingen så langt anmeldt eller tiltalt for skattesvik. Kontrollsjef Jan-Egil Kristiansen ved Oslo ligningskontor sier at de i enkeltsaker vil droppe full tilleggsskatt for å kunne anmelde skattesvik. Dermed kan de begjære inndragning i Pakistan.- Hvis det viser seg at noen ikke har midler i Norge, men sitter på verdier i for eksempel Pakistan, er det heretter aktuelt å anmelde for skattesvik. Vi anmelder forholdet slik det er mest hensiktsmessig for å inndrive skatten, sier Kristiansen.

Enklere saker.

Økonomisakene som skal behandles i masserettssaker, kommer i tillegg til over 200 bedragerisaker i drosjejukset. Disse sakene gjelder trygdejuks, urettmessig sosialstøtte og bostøtte.

Les også

Siste fra seksjon

337 drosjeeiere har ifølge ligningsmyndighetene unndratt 406 mill. kr. fra beskatning.589 sjåfører skal ha kjørt svart for 116 mill. kr.Aftenpostenhar i en rekke artikler avslørt at drosjejuksere med opprinnelse i Pakistan har saltet ned penger i sitt gamle hjemland.I Norge har flere av dem gått konkurs, og det er lite eller ingenting å hente i ubetalt skatt.I samarbeidet mellom norsk og pakistansk politi står spørsmålet om innkreving av verdier i Pakistan sentralt.fakta

Relaterte bilder

Det blir drosjekø av en litt annen type når Oslo-politiet nå trekker over 300 drosjeeiere for retten. FOTO: ANDERS KNUDSEN

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Tooji: - Kan ikke annet enn å le

BAKU (Aftenposten.no): - Europa ville ikke ha meg, de tygget meg litt, så spyttet de meg bare ut igjen, sier en lattermild Tooji til Aftenposten.

Er det greit å amme barn til de er fem år?

Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger