Dykkerne ekskludert

Frem til cirka 1990 var det vanlig blant maritime arkeologer å inkludere sportsdykkere under både kartlegging og arkeologiske undersøkelser av skipsvrak. Men fra cirka 1990 gjorde krav om arkeologisk kompetanse seg sterkere gjeldende. Rundt 1995-96 kom så krav om arbeidsdykkersertifikat.- Krav til spesialkompetanse førte til at vanlige dykkere ble ekskludert fra maritime arkeologiske utgravninger, påpeker presidenten i Norges Dykkerforbund, Berit Lyngstad. - Men dette stoppet ikke dykkernes interesse for vrak og undervannsoppdagelse. Mange valgte trolig å fortsette på egen hånd. Og det ble lett for enkelte å tenke at "tar ikke jeg vare på gjenstanden, finner noen andre den". Noen har nok også dykket med en uklar formening om den juridiske status til gjenstander på havbunnen.

Nedprioritert.

Lyngstad påpeker at i de tilfeller sportsdykkere har innlevert én eller flere gjenstander til et museum, har man opplevd at museet ikke har hatt ressurser til å konservere og utstille gjenstanden. I noen tilfeller er gjenstandene blitt ødelagt på lager.- Dette har vært et problem, og kan også ha bidratt til at noen dykkere har beholdt gjenstander de har funnet selv, sier hun. Lyngstad understreker at Norges Dykkerforbund i lang tid har hatt hensynet til kulturminneloven som en del av pensum under opplæring av dykkere.

Amnesti?

Et utall undervannsfunn befinner seg i mange sportsdykkeres gjemmer, som trofeer på hylla eller helt skjult for omverdenen. Funn som er smuglet ut av landet og solgt, er sannsynligvis tapt for alltid.- Muligens vil vi trenge et innleveringsamnesti, der dykkere som sitter på gjenstander ervervet i strid med loven, kan avlevere disse uten å bli straffet. Jeg vet imidlertid ikke hvor stor oppslutning et slikt amnesti vil få, sier Berit Lyngstad.Norsk Sjøfartsmuseum støtter helhjertet forslaget om et slikt amnesti.