For Linn Merethe Terjesen (21) og Erkki Muhonen (23) sitter sårene fra oppveksten fortsatt dypt. Begge de tidligere barnevernsbarna er i 20-årene, og sliter med å tro at problemer ikke er det normale.
Hvorfor griper ingen inn før sårene våre blir synlige? spør de to ungdommene.
- Barnevernet er en etterlevning fra en tid der man ikke så barn og unges oppvekst i sin helhet, men stykkevis og delt, skriver de to ungdommene i et debattinnlegg som publiseres i Aftenposten torsdag.
Nå foreslår de å opprette en overordnet samfunnsinstans, 018, som skal ha kontakt med alle foreldre som venter barn. Denne kontakten skal vare til barnet fyller 18 år og blir myndig.
Les debattinnlegget:
Tenk nytt om barnevern
Myter til livs
Begge bærer de på en drøm om å nyansere bildet av seg selv og sin bakgrunn. Ungdommene føler seg stigmatisert som gruppe fordi de en gang i livet har vært under barnevernet.
I disse dager jobber de sammen med andre ungdommer for å skrive sin historie, om hva som er positivt og mindre positivt med å vokse opp utenfor kjernefamilien.
- Det er mange forskjellige årsaker til at ting har blitt som de har blitt, men vi opplever at alle barnevernsbarn skjæres over én kam. Det er alle mytene om oss vi vil komme til livs, sier Linn Merethe Terjesen til Aftenposten.no.
Terjesen sier det er en annerledes fremstilling av barnevernsbarn og de voksne som jobber innenfor barnevernet, enn den som mediene elsker å formidle.
Nå håper ungdommene at de skal lykkes med å finne et forlag som vil publisere boken, og mener det er på tide at barnevernsbarn får anerkjennelse for sin livserfaring.
Nye stemmer
Bokprosjektet har resultert i dokumentarfilmen «Problembarna», en personlig film om å sette seg i stand til livet etter 18.
Sammen med Erkki Muhonen er Linn Merethe Terjesen hovedpersonen i Pål Winsets nye dokumentar. Filmen har premiere under filmfestivalen i Os på fredag, og 19. november blir den vist på Oslo Dokumentarkino.
- Vi håper at filmen kan bli vist på skoler rundt om i landet, slik at vi kan vise hvordan vi opplever fordommer og synet på unger som er vokst opp i barne-, ungdoms- eller fosterhjem, sier Terjesen.
Mandag fikk barne- og likestillingsminister Manuela Ramin Osmundsen være med på en snikpremiere av filmen sammen med fagavdelingen i departementet.
Hvis vår nye statsråd får det som hun vil, skal det bli en mer systematisk oppfølging av barnevernsbarn over 18 år.
- Mer oppfølging
Livsgleden tilbake
Linn Merethe Terjesen hadde akkurat fylt 15 år da hun flyttet inn i ungdomshjem. Hun var fast bestemt på at hun ikke skulle bo hjemme lenger, og at hun ikke skulle i fosterfamilie. Familie hadde hun, en familie hun var og er veldig glad i.
Det var på ungdomshjemmet hun fikk livsgleden tilbake, og de ansatte ble som hennes andre familie. Tidligere i år skrev hun en kronikk i Aftenposten om sine positive erfaringer fra ungdomshjemmet i barnevernets regi.
Les kronikken:
Klar for det nye livet!
Nå er hun 21 år og bor i egen leilighet. Hun har fortsatt mye kontakt med dem som ga henne tryggheten hun manglet i oppveksten, men utfordringene med å takle hverdagen etter at barnevernet var ute av bildet er store. Hun mener det er stor forskjell på å være myndig og være voksen.
- Fra å ha fire voksne rundt meg hver dag, sto jeg plutselig helt alene. Jeg skulle ta alle beslutninger alene, som en voksen, men når du er 17-18 år er du ikke voksen. Du trenger trygghet, og bare da klarer du å prestere, sier Terjesen, som etterlyser et bedre ettervern av barnevernsbarn.
Dumpes av barnevernet
Aftenposten skrev mandag om barnevernsbarnas dårlige odds. De har en dramatisk høy risiko for å få et hardt liv. Nesten tre av fire tidligere barnevernsbarn har mottatt sosialhjelp etter fylte 18 år.
Det er svært høy dødelighet, inkludert selvmord, blant barn og unge som har hjelpetiltak i hjemmet eller er vokst opp i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon.
18 år og dumpes av barnevernet
Linn Merethe Terjesen bærer hun på en drøm om å nyansere bildet av seg selv og sin bakgrunn.
