E. coli-detektivene

Et funn av den farlige E. coli-bakterien, kalt sorbitolfermenterende E. coli, eller atypiske O157, vil være en sensasjon fordi den aldri før er funnet i prøver fra matvarer i noe land i verden. Etter at bakterien først ble påvist hos mennesker i Tyskland i 1988, og det siden har vært smitteutbrudd i flere land, har man aldri funnet smittekilden.

–Likevel må vi snu hver stein i forsøket på å prøve å finne en smittekilde bak disse sykdomsutbruddene. Men oppgaven er uhyre vanskelig, oddsene er imot oss og vi må være realistiske. Selv ikke i Tyskland hvor de hadde to store utbrudd i 1995-96 og 2002, fant de ut hvor smitten kom fra, påpeker forsker Anne-Margrete Urdahl ved Zoonosesenteret, Veterinærinstituttet i Oslo. Hun tok i sin tid sin doktorgrad på forekomst og smittespredning av E. coli-bakterier i sau i Norge.

Ukjent bærer.

Forskerne mangler nemlig flere svar når det gjelder E. coli-bakterien som i vinter har rammet barn tre steder i Norge. Man vet bl.a. ikke om det er dyr eller mennesker som er «hovedreservoar» i betydningen bærere av bakterien.

–I en undersøkelse av flere tusen dyr i utlandet har forskere bare funnet ganske få enkeltdyr som har hatt denne bakterievarianten, sier Anne-Margrete Urdahl. –Man tror derfor ikke drøvtyggere er hovedreservoar. I stedet heller man til at det er mennesker. Dette er imidlertid hverken bevist eller avvist. En teori er at bakterien er «sovende» i mennesker uten at den produserer giften som bl.a. angriper nyrene på barn. Men hvis bakterien møter et virus som har giftstoff med seg, begynner bakterien å vokse og formere seg, og i tillegg produsere giftstoffet selv. Å spore smittekilden mot en slik bakgrunn er forståelig nok utrolig vanskelig.

Blåfarget «møkk».

I Veterinærinstituttets laboratorium arbeider fire kvinnelige ingeniører på prøver av utelukkende matvarer som stammer fra de familiene som er blitt rammet av smitteutbruddet.

–Fordi vi analyserer matprøvene på flere ulike nivåer, og det tar tid å dyrke bakteriene fra dem, kan det ta fra en til to uker å analysere en enkeltprøve, opplyser forsker Gro Skøien Johannessen. Hun er ansvarlig for Veterinærinstituttets analysearbeid etter årets E. coli-utbrudd.

–Dette er E. coli-bakterier, sier hun og rekker frem en skål med ulike bakterieflekker på en gelé av næringsstoffer i en plastskål. –Det lukter møkk. Vi bærer hvite frakker og vasker alltid hendene når vi forlater laboratoriet. Vi er likevel ikke engstelige for å bli smittet av E. coli-bakteriene fordi du må få dem fysisk ned i tarmen for å bli syk. De aller fleste E. coli-bakterier, inkludert de vi har naturlig i tarmene, fremstår blå, også den farlige varianten vi leter etter i dette tilfellet, sier hun.

Jakten på Atypisk E. coli O157 er bioteknologi på høyt nivå – se egen faktaramme.

–For sikkerhets skyld har vi sett på bakterien fra de siste sykdomstilfellene hos Folkehelseinstituttet, og sett hvordan de reagerer på våre metoder. Slik vet vi at vi vil få en reaksjon hvis bakterien også påtreffes i de matprøvene vi analyserer, sier Gro Skøien Johannessen.