Det er usikkert om EU-kommisjonen godkjenner at Norge bl.a. ikke vil sette tak på kjøp av klimakvoter fra uland.
- Ja, det er usikkert, erkjenner statssekretær Henriette Westrin (SV) i Miljøverndepartementet overfor Aftenposten."Brussel strammer grepet om norsk klimapolitikk", skriver ukebrevet Mandag Morgen i dag.
Frykter smutthull.
Senioranalytiker Stig Schjølset i analysefirmaet Point Carbon er ikke i tvil om at EU vil sette foten ned for et særnorsk unntak for kjøp av u-landskvoter, kalt CDM-kvoter:- EU vil ikke tillate fri import av CDM-kvoter som betaling for å slippe ut klimagasser for norske bedrifter. De vil unngå at Norge skal bli et smutthull for CDM-import til EUs lukkede kvotemarked, sier Schjølset til Mandag Morgen.Bellona-leder Frederic Hauge mener at norske myndigheter har underkommunisert EUs påvirkning på norsk klimapolitikk.- Det er ikke så moro å si at det ikke er vi som har makten og bestemmer, men EU-kommisjonen legger begrensninger. De har så vanskelig for å godta dette i Regjeringen, men sånn blir det med en tidligere nestleder i Nei til EU som miljøvernminister: Ikke se, ikke høre, ikke røre, sier Hauge til Aftenposten.
Påvirker Norge.
Sist tirsdag vedtok Stortinget den reviderte norske klimakvoteloven, og fredag kom Regjeringens klimamelding, som Stortinget skal behandle til høsten. Det er imidlertid ikke bare opp til norske myndigheter hva som skal være Norges klimapolitikk. Som følge av vår tilknytning til Brussel via EØS-avtalen skal i utgangspunktet EUs klimadirektiv også finne veien inn i norsk lovgivning.Det skal etter planen skje fra 1. januar 2008, men forhandlingene pågår fortsatt. Norge ønsker flere unntak. - Vi er sent ute, innrømmer flere norske regjeringskilder. Statssekretær Liv Monica Bargem Stubholt (Sp) i Utenriksdepartementet vil ikke anslå når forhandlingene kan ventes å være over. Det er EFTAs overvåkingsorgan ESA og EU-kommisjonen som i fellesskap skal godkjenne Norges planer for klimapolitikken i årene fremover.- Jeg tror ikke vi kan regne med noen særsympati fordi vi er norske, sier Frederic Hauge.
Tenker på EU.
Miljøvernminister Helen Bjørnøys nestkommanderende sier at Regjeringen hele tiden har skjelt til EUs holdninger.- Det er en del av opplegget med å ha knyttet seg til EUs kvotedirektiv. Det er naturlig at EU blander seg inn. Vi blir ikke overstyrt, men EU har gode klimatiltak som vi ønsker å være en del av, sier Westrin.Likevel utfordrer Norge EU på flere punkter. EU har satt en maksgrense på kjøp av u-landskvoter på mellom 10 og 20 prosent. Et slikt tak vil derimot ikke Norge ha.- Vi ønsker det ikke, fordi det er viktig å få opp flere kvoter i u-landene, så de ser at det er noen vits i å være med. Men vi må innse at det er usikkert om det blir godkjent i Brussel, sier Westrin.Et annet eksempel på norsk politikk som kan bli endret i Brussel, er ordningen med gratiskvoter for gasskraftverk, som på Mongstad.
Hele direktivet.
Bellona-Hauge tror Norge vil bli knyttet helt til EUs direktiv. - Hvis det skal være på plass som planlagt innen 1. januar, må vi bare godta direktivet. Det avhenger selvsagt av hvordan EU-kommisjonen ser på det, men det er ikke vanlig at EU aksepterer slike unntak, sier han, og viser til at enkelte land som Polen har svelget dypt og godtatt kutt på 30 prosent av egne utslipp innen 2012.Westrin peker på at Norge forhandler færre gratiskvoter enn det EU gjør, og sier at det godtas i Brussel. Hun medgir at Regjeringen har hatt EU-direktivet i bakhodet under arbeidet med både klimameldingen og klimakvoteloven.- Vi ser egentlig ikke for oss at noe av det vi har foreslått, ikke vil bli godkjent, men har ingen garantier før vi blir ferdige, sier Henriette Westrin.
