• Disse 25 politimestrene fikk Politidirektørens hederskors etter politireformen for ti år siden, men så ble de fleste av dem parkert med full lønn og få arbeidsoppgaver. Fe 14 med rød ring gikk til sak mot staten. Se faktaboks for navn på personene som er avbildet.

    FOTO: Politidirektoratet

Eks-politimestre får gullpensjon

Ti år etter at de ble fristilt som politimestre og mistet sine arbeidsoppgaver, har fjorten av dem nå sikret seg en årslønn på 820.000 kroner og pen pensjon etter minimum lønnstrinn 84.

Da antall politidistrikt i 2001 ble redusert fra 54 til 27, satt Politidirektoratet plutselig igjen med to dusin embedsmenn som ikke kunne sies opp før fylte 70 år, og heller ikke kunne pålegges hvilke som helst arbeidsoppgaver.

14 polititopper
saksøker staten

- Noen er mer fornøyd enn andre, men alle er glade for at Politidirektoratet nå anerkjente dem som forhandlingsmotpart. Jeg har ikke lyst til å knytte forliket opp til hvem som er politidirektør, og det kan være en tilfeldighet at avtalen kom i stand nå, sier arbeidsrettsadvokat Jon Gisle, som representerte de overtallige politimestrene.

- Fratatt oppgaver

Da stevningen var tatt ut sa advokat Gisle til Aftenposten:

- De mener at de er blitt hengende etter lønnsmessig, samtidig som de ikke har fått fornuftige arbeidsoppgaver, noe en arbeidsgiver plikter å gi dem. Vi er også skuffet over at det ikke har vært mulig å finne en løsning, sier Gisle til Aftenposten.no.

Også fungerende politidirektør Vidar Refvik uttrykker tilfredshet med at saken nå er forlikt:

- Alle forlik innebærer å måtte gi og ta, men Politidirektoratet er fornøyd med at denne saken nå er ute av verden, sier Refvik til Aftenposten.no.

- Ny lønn: 820.000 kroner

Avtalen går i korthet ut på at fjorten av politimestrene plasseres i lønnstrinn 84 med virkning fra 1. juli 2010.

Det skal etterbetales lønn fra denne dato, men ikke renter, og Politidirektoratet dekker inntil 300.000 kroner av polititoppenes saksutgifter.

Da de ble fristilt lå de fleste i lønnstrinn 70-75.

Det var Tor Jervell Bache-Hansen, Per N. Bygland, Kjell Eide, Kjell Gunnar Askilt, Andreas Haugen, Ernst Høier. Per Kleverud, Svein W. Løsnes, Andreas Nerli, Finn T. Ruud, Arve Schelver, Sveinung Stangeland, Svein Urdal og Bjørn Valvik som i fjor stevnet sin arbeidsgiver for retten.

Tre av dem fylte i fjor 70 og ble pensjonister, og resten er også det man kan kalle «godt voksne karer».

Den nye lønnen på 820.000 kroner betyr et lønnshopp på opp til 150.000 kroner for de politimestrene som lå lavest inntil i fjor vår.

Men kanskje viktigst for tolv menn i alderen 58 til 71 år - pensjonen skal i fremtiden beregnes ut i fra minimum lønnstrinn 84.

- Litt avhengig av hvordan lønnsforhandlingene går frem til pensjonsalder kan noen også oppnå et høyere lønnstrinn før de går av, sier Gisle.

- Tre får 150.000 kroner

Saken skulle ha vært oppe for retten i august i fjor, men den ble forlikt før en ny rettsrunde var berammet for kort tid siden.

For eks-politimestrene Geir Holst Krogen, Odd G. Jørgensen og Gunnar Terje Gya, som hang seg på søksmålet mot staten noe senere, gir forliket en engangsutbetaling på 150.000 kroner.

De får heller ikke opprykk til lønnstrinn 84, eller pensjon regnet ut fra dette.

- Malte hytta

Daværende politidirektør Ingelin Killengren brukte noen av de fristilte politimestrene til å utrede reindriftspolitiet, UP, politihøgskolen, føre tilsyn med landets politiarrester, ivareta internasjonale kontakter eller sjekke grensepolititiet og oppsyn i utmark.

Men for mange kom det en snikende følelse blant de tidligere polititoppene om at de var støtt ut i det ytterste mørket.

 

Hverdagen består i å tusle ned til bakeriet og drikke kaffe med noen gamle kjente. Sånn har det vært i noen år nå. Eks-politimester Per Kleverud (64) om livet sitt på hytta i Nevlunghavn sommeren 2010

Én sa åpent at han hadde den hyppigst malte og best vedlikeholdte hytta, en annen sa den våren han ble fristilt at nå hadde han kjøpt seg en gyngestol, og til høsten skulle han vurdere å begynne å gynge.

Mange i politiet reagerte på at de fristilte hverken fikk oppgaver, eller selv stilte seg til disposisjon som for eksempel påtalejurister i en etat som skriker på erfarne jurister som ønsker å jobbe.

Felles for dem alle var at de kunne kreve arbeidsoppgaver «på politimesternivå».

- Uoppsigelige

Som politimestere var de embetsmenn utnevnt av Kongen i statsråd med et grunnlovfestet vern mot oppsigelse, og kan stå i tilllingen til fylte 70 år.

De fikk beholde fri telefon og aviser, kunne bruke tjenestebil etter behov, og fikk dekket utgifter til hjemmekontor.

Ifølge avtalen skulle de stå til politidirektørens disposisjon, fortsatt være en viktig ressurs for politiet, og få følge lønnsutviklingen som om de hadde blitt stående i en jobb som politimester.

 

På vei ut døren fikk alle politidirektør Ingelin Killengreens nyinnstiftede hederskors, en utmerkelse som siden bare er blitt delt ut en håndfull ganger.

 

- Skru på PC'en...

Politimester Sverre Kirksæther var talsmann for de overflødige politimestrene:

- Avtalen er så god som det er mulig å få den, og de fleste er fornøyd. Folk forstår nok at det ikke går an å sette en politimester til for eksempel å sortere papirer i et arkiv. Noen av oss vet ikke engang hvordan man kobler opp en PC, sa Kirksæther til Aftenposten ett år etter reformen - i 2001.

Han bekreftet at flere av politimestrene alt da hadde hatt et tøft år.

- Fikk ikke én

Flere sorenskrivere ønsket å benytte seg av de fristilte politimestrene, som likevel hevet full lønn.

Daværende sorenskriver Jan E. Lied ved Nordmøre tingrett felte en knusende dom over politireformen, som han uten å nøle stemplet som en fiasko:

- Det er grunn til å spørre om byråkratene bløffet politikerne og det norske folket. 27 mestere ble uten jobb da antallet politidistrikter ble halvert. Jeg trodde målet var å frigjøre disse ressursene. Nå ser jeg at det slett ikke var meningen, sa han til Tidens Krav for åtte år siden-.

Domstolene pekte på flere tidligere politimestere de sårt trengte som dommere:

Justisdepartementet nekter å gi slipp på noen av de 27 overflødige politimesterne og skriver i avslaget at de nå «benyttes til viktige prosjekter og oppgaver innen kriminalitetsbekjempelsen».

 

 

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Disse er avbildet

Fra venstre i første rekke sees (1) Finn T. Rud, Hardanger,  (2) Svein Urdal, Tønsberg, (3) Ernst I. Høier, Narvik, (4) Terje Hals, Moss (død), (5) Andreas Haugen, Inntrøndelag, (6) Tor Backe-Hansen, Vest- Agder, (7) Knut A. Jensen, Helgeland, (8) Odd Jørgensen, Senja og (9) Magnar O. Lynum, Østerdal (kst.). Bak sees f.v. (10) Bjørn Valvik, Fjordane, (11) Sveinung Stangeland, Sandefjord, (12) Svein W. Løsnæs, Larvik, (13) Arnstein Øverkil, Asker og Bærum, (14) Anders Nerli, Kongsvinger, (15) Rolf B. Wegner, Bergen, (16) Per Bygland, Romsdal, (17) Ansten Klev, Kristiansand, (død), (18) Arve Schelver, Skien, (19) Kjell Eide, Rogaland, (20) Sverre Kirksæther, Uttrøndelag, (21) Kjell G. Eskilt, Rjukan, (22) Ole Petter Parnemann, Arendal (kst.), (23) Gunnar T. Gya, Lofoten og Vesterålen, (24) Bernt Fr. Moe, Hamar, (25) Geir Krogen, Kongsberg  og (26) Per Kleverud, Nord-Jarlsberg.

Siste nytt