En av fem purker har liggesår

Liggesår hos svin er et utbredt problem, som gjerne oppstår i dieperioden når purkene ligger mye.

I tillegg til at det er smertefullt for grisen, kan bogsår føre til infeksjoner, og ved alvorlige tilfeller må kjøttet kasseres.

Kontroller gjennomført av Mattilsynet og Helsetjenesten for svin i fjor, avdekket at hele 20 prosent av de undersøkte dyrene ved fire norske slakterier hadde liggesår, eller bogsår som det heter på fagspråket, i større eller mindre grad.

Dyrene med bogsår ble gradert fra 1 til 4, der grad 1 er lett rødme i huden, mens grad 4 er et åpent sår hvor knokkelen kan ses (se under).

Totalt 1463 purker ble undersøkt. Drøyt ti prosent av dyrene, rundt 150 stykker, hadde bogsår av grad 1.

2,3 prosent av dyrene, 33 stykker, hadde sår av grad 4.

- Dette er overhodet ikke akseptabelt, og noe vi virkelig har forsøkt å gjøre noe med i flere år. Vi er på ingen måte fornøyd med resultatene og vi vil gjøre noe med det, sier Mona Gjestvang, leder i Helsetjenesten for svin, til Aftenposten.no.

Magrere purker

Undersøkelsen viser at liggesår er mest utbredt blant tynne purker. Kombinasjonen tynne purker, mye ligging og lite strø inne i grisebingen, kan føre til liggesår, det samme kan mange unger.

- Purkene produserer mye mer melk og har mange fler unger nå enn før i tiden. Det å få i dem nok næring når de skal die, er en utfordring, sier Gjestvang.

I tillegg avler man for å få stadig slankere gris, og dermed magrere kjøttprodukter.

- Hvis man ser dette over lengre tid kan det være en årsak. Tidligere avlet man grisene for å bli lengre i ryggen for å få flere koteletter, og de skal ikke ha så mye spekk. Vi ser tegn nå på at dette kanskje ikke var så bra, sier Gjestvang.

Eksplosiv økning

Gjestvang ser særlig alvorlig på at andelen svin med bogsår har økt kraftig siden forrige kontroll ble utført i 2004. Den gangen viste resultatet at ti prosent av de kontrollerte dyrene hadde en grad av bogsår.

Fjorårets kontroll viste en dobling i forekomsten av sår av gradene 1, 2 og 3, og nesten en tidobling i forekomsten av grad 4.

Dette til tross for at det de siste årene har pågått omfattende informasjonskampanje for å få ned andelen. Målet var en reduksjon med 50 prosent på to år. Istedenfor har andelen økt tilsvarende.

- Vi har fått en viktig lærepenge, og har skjønt at en kampanje ikke er veien å gå. Vi er overhodet ikke fornøyd med at det ble sånn, og vil ha enda større fokus på å rettet det opp fremover, sier Gjestvang.

Et av flere mulige tiltak er å innføre rutiner ved slakteriene for å få fanget opp hva som er årsaken til at dyrene utvikler sårene, og hvordan man kan forebygge dette.

Krever liggematter

Sondre Båtstrand, talsperson i Miljøpartiet De Grønne, krever hastetiltak.

- Jeg er sjokkert over at vi har et svinehold der liggesår er en del av hverdagen. Dette er dyreplageri, sier Båtstrand.

Han ønsker at det enten innføres en trekkordning ved slakt som for skittent storfe, eller krav om liggematter sik det er innført i kufjøs.

Også Dyrvernalliansens informasjonsansvarlig Live Kleveland mener at man bør se nærmere på liggematter.

- De aller fleste grisene kommer seg aldri utendørs, og de lever hele livet på betonggulv. Det er ikke vanskelig å tentke seg at det kan være vondt, så tunge som de er, sier Kleveland.

Hun har inntrykk av at Helsetjenesten for svin gjør hva de kan, men at liggesår skyldes et holdningsproblem i bransjen.

- Dyrevernalliansen var en pådriver for å få gjennom liggematter i kufjøs for noen år siden. Da ble vi latterliggjort, og det kom spørsmål om ikke kuene skulle få dyner også. Men det viste seg at det både var praktisk gjennomførbart, og det førte til bedre dyrevern, sier Kleveland.