En selverklært korsfarer

TALERSTOL. Anders Behring Breivik vil at dagens fengslingsmøte skal gå for åpne dører. Han vil ha en talerstol. Den får han ikke.

DET ER LITEN GRUNN til å tro at Oslo-politiet vil godta åpne dører under fengslingsmøtet der Anders Behring Breivik helt sikkert kommer til å bli varetektsfengslet.

Sikre på dette kan vi ikke være, men trolig vil politiet mene at åpne dører kan skade etterforskningen. Kanskje man til og med ikke kan utelukke at mannen som allerede har erkjent at han står bak massakren på Utøya og storbomben i Oslo sentrum, vil bruke et åpent fengslingsmøte til å gi kodede signaler til medskyldige som fortsatt er på frifot.

Direktesendt.

Det er nok likevel ikke derfor at Anders Behring Breivik ønsker åpne dører. Snarere kan det være at han ser på fengslingsmøtet som en anledning til å spre sitt politiske budskap. En slags form for spesiell pressekonferanse, der den ansvarlige for et knapt hundretalls drepte skal redegjøre for massakrens nødvendighet. Selvsagt mens et enormt antall mikrofoner og kameraer direktesender hans budskap.

Åpent eller ikke: Det er ikke slik et norsk fengslingsmøte fungerer. Heldigvis.

Et sterkt dokument.

Men ønsket om åpenhet sier noe om mannen nesten en hel verden nå er opptatt av. Det sier noe om hans selvbilde. Men også noe om hans ønske om å nå ut med et budskap som allerede har tatt en form som har spredt død og ødeleggelse, sorg og fortvilelse. To terroraksjoner som Anders Behring Breivik selv karakteriserer som «markedsføring» av sine egne, men også lånte tanker.

Det tydeliggjøres i det 1500 siders helt spesielle dokumentet kalt «2083». Et dokument som inneholder et sammensurium av terrorforherligelse, samfunnshat, fremtidsprofetier, islamavsky – og troen på den sterke gjennomføringskraftens enorme betydning.

«Så snart du har bestemt deg for å slå til, så er det bedre å ikke drepe for mange, enn ikke drepe mange nok, ellers risikerer du å redusere den ønske ideologiske slagkraften ved anslaget», skriver han.

Med ekstremistens totale blindhet for menneskelig lidelse og livets ukrenkelighet, predikerer denne unge nordmannen terrorens nødvendighet.

Forstørrelsesglass.

I dag leser vi Anders Behring Breiviks notater gjennom terrorhandlingenes sterke forstørrelsesglass. Derfor leser vi dem også som en nærmest gal manns tanker. En mann som satte sin egen febrilske og vanvittige tankeverden ut i livet.

Men orker vi det tankeeksperiment det er å lese ham som om de siste dagenes terror ikke var blitt utført, men forblitt en grotesk fantasi, ja, så ser vi at mye av tankegodset ikke er så originalt som vi gjerne tror.

For dessverre finnes det mange i Europa som deler Anders Behring Breiviks tankeverden. Ikke nødvendigvis om terror som heltemodig nødvendighet, men den virkelighetsbeskrivelse som tvinger seg frem på og mellom linjene.

Nå eller aldri.

For her strømmer det på med en slags «fem-på-tolv»-tankegang som går ut på at det uunngåelig kommer et stort oppgjør mellom kristne og muslimer. Vi får presentert gamle og nye konspirasjonsteorier om hvordan den muslimske verden har en aktiv og langsiktig strategi om å erobre vår verdensdel innenfra.

Det må handles nå eller aldri – for det er like før det er ugjenkallelig for sent. Og da vil en marxist-islamistisk allianse sørge for at islam overtar et Europa der europeisk kristendom vil bli slukt i løpet av de neste hundre år.

Slik er tankegangen som ligger bak den verste udåden her i landet i fredstid.

Det skal ikke mange tastetrykk inn i nettverdenen før man finner enormt mange websider, blogger og kommentarer med praktisk talt identisk innhold. Det finnes en hel underskog av aktive menere som har gjort det til en livsoppgave å spre slike politiske skrekkscenarioer.

Martyrdragning.

Det betyr ikke at alle disse er potensielle terrorister. Men det viser at for noen ganske få kan slike ideer tvinge frem en slags martyrdragning som resulterer i grufulle handlinger.

For det er selvsagt ikke tilfeldig at både islamistiske terrorister, og en mann som Anders Behring Breivik, omtaler seg selv som martyrer – altså mennesker som ofrer seg selv. At den 32-årige nordmannen i tillegg dyrker seg selv som en slags moderne korsfarer, virker for ham som en side av den samme sak. Vi ser et ønske om å fremstille det som skjer som grusomt, men likevel tvingende nødvendig for å redde et helt samfunn.

Heller ikke dette er originalt. Vi har sett det hos både ekstreme islamske og like ekstreme kristne ekstremister. Mennesker som tildeler seg selv eneretten til å definere virkeligheten. Og i sin ytterste konsekvens: Retten til å ta liv.

Ragnarokkvold.

Det er dette vi her i Norge nå er rammet av. En måte å tenke på som representerer et enormt hat mot alt det bestående. Og en like intens tro på at ragnarokkvolden vil være en vekker.

Det er den ikke. Snarer vekker den motkrefter som kan vise frem en uant styrke. Derfor er det så nytteløst for Anders Behring Breivik å tro at en talerstol vil skape forståelse for hans sak.

Vi vet nemlig bedre. Og vi har lært det på den hardest mulige måten.

Les også

Siste fra Innenriks